Lovende bastardmusikk

Kaloomé kommer fra Katalonia i Nord-Spania og har sine røtter i bastardflamencoen rumba catalan. Nå blander de arabisk inn i det hele.

Kaloomé

Kaloomé fra Katalonia er ute med sin andre plate, «De Otro Color».

Foto: Promo

Kaloomé: De Otro Color

Kaloomé: «De Otro Color».

Foto: Albumcover

Det er ingen vil om at den katalanske rumbaens musikalske røtter er roma, og i nær slekt med den sørspanske flamencoen. Men samtidig sier jo navnet sitt: Det er en ytterst karibisk innflytelse over katalansk rumba.

Opprinnelig oppsto rumba catalan i hjertet av bydelen Raval i Barcelona, utviklet av Peret, en gudbenådet blanding av Elvis og flamencosangeren Cameron de la Isla. Peret var selv roma, og gjorde rumba catalan ekstremt populært over hele Spania på 1960- og 70-tallet. Arven gikk deretter videre til romafamilien Reyes – som under navnet Gypsy Kings tok verden med storm med sin popifiserte og sterkt kommersielle form for rumba catalan på 1980- og 90-tallet. Men rumba catalan er mye mer enn Gypsy Kings, og har en sentral plass i romakulturen i Katalonia.

Subtilt

Kaloomé er en ung og fremadstormende gruppe rumberos fra Katalonia som med «De Otro Color» er ute med sin andre plate. Deres prosjekt er tydelig å ta ned energien i Gypsy Kings’ rumba, til fordel for et mer subtilt og feminint uttrykk.

Fiolinen har fått fremtredende plass sammen med den alltid tilstedeværende flamencogitaren, og ikke minst har de hentet inn litt overraskende vokalhjelp fra sørsiden av grensen.

Arabisk

Men kanskje ikke så overraskende likevel. Flamencoen har like mye sine røtter i det mauriske Nord-Afrika som i romakulturen, og i dagens Spania er det jo også en stor arabisk befolkning – muren rundt Festung Europa går jo her.

Så dette er prosjektet: Romamusikken møter det arabiske møter Latin-Amerika møter det moderne Vest-Europa på det mest naturlige stedet den kan – i Katalonia.

Sammensurium

Kaloomé er altså et sabla sammensurium. Men fungerer det? Både òg!
Enkelte ganger blir prosjektet forsert, og platen skjemmes helt kart av en meningsløs reggaelåt midt oppe i det hele. Men på sitt beste er dette besnærende, med en intensitet og en kvalitet som stikker dypere enn det kan høres ut som ved første ørekast.

Crossover - helt klart – men samtidig dypt rotfestet i den okerfargede katalanske jorden den har steget ut av.

Kaloomé kommer vi til å høre adskillig mer til i årene fremover.

Kulturstrøm

  • Brenner for pressefrihet

    Selv har TV2-reporteren Kadafi Zamanhan kjent på rasisme og trusler her til lands, og vold og arrestasjon på jobboppdrag i utlandet, forteller han til NRK-programmet Drivkraft.

    Kadafi Zaman
  • LaBoeuf gjør comeback

    Den amerikanske skuespilleren Shia LaBoeuf gjør suksess på kino med den selvbiografiske filmen «Honey Boy». LaBoeuf spiller rollen som sin egen eksentriske far, mens en ung gutt spiller ham selv. LaBoeuf var barnestjerne i Disney og har senere blitt verdenskjent med Transformers-filmene. Superstjernen var i ferd med å trekke seg helt fra film, men skrev så filmmanus om sitt eget liv da han var innlagt på politipålagt avrusningsklinikk.

    Filmplakat for Honey Boy, skrevet av Shia LaBoeuf
    Foto: Amazon
  • To norske nominert til IMPAC Dublin

    Matias Faldbakken og Geir Gulliksen er nominerte til IMPAC Dublin Literary Award 2020. Det er bibliotek over hele verden som har nominert 159 bøker, som må være utgitt på engelsk. Faldbakkens roman «The Hills» har en servitør som hovedperson og har fått tittelen «The Waiter» i engelsk språkdrakt. Geir Gulliksen er nominert for «Story of a marriage» («Historien om et ekteskap»). Prisen består av €100,000 og ble første gang utdelt i 1996. Tidligere vinnerne er blant andre Per Petterson, Orhan Pamuk og Michel Houellebecq. Kortlisten vil bli offentliggjort 2. april neste år.