"Edgar Allan Poe var mer innstilt på vårt århundrets pulsslag enn på sitt eget. Besettelser, paranoia og overlagte selvdestruktive handlinger omgir oss konstant", skriver Lou Reed i coverteksten til sitt nye album "The Raven", et album som ble spilt inn i New York i perioden etter 11. september 2001.
En Poe for i dag
Lou Reed har laget en plate inspirert av Edgar Allan Poe. Foto: Liam Nicholls / Newsmaker.
"The Raven" består både av opplesning av Poes tekster til Reeds musikk, og av nyskrevet materiale innenfor samme morbide emnekrets. På denne måten hyller Lou Reed Edgar Allan Poe, men iscenesetter også seg selv som en Poe for det 21. århundre, godt hjulpet av gjesteopptredener fra David Bowie, Ornette Coleman og skuespillerne Amanda Plummer og William Dafoe.
Ren drift
I et sånt univers av amerikansk "kunst" spiller Lou Reeds egne rock’n’roll-riff rollen som nietzscheansk formidler av ren drift, både i retning av seksualiteten og selvdestruksjonen.
Både fokuseringen på de svarte sidene ved menneskenaturen og det høye musikalske pretensjonsnivået, står i klar motsetning til den hedonistiske feiringen av poppkulturens identitetsmessige grunnhet som preger mye annen musikk fra dagens New York.
Ideologisk
Hvordan man fortolker og vurderer "The Raven" blir i stor grad et ideologisk spørsmål knyttet til legitimiteten av å kanonisere rocken som "kunst", på samme måte som det skjedde med jazzen for en generasjon tilbake, den gangen rocken ennå "Walked on the wild side".
Er det noe vi har lært etter 11. september 2001, så er det at det å løfte noe opp uunngåelig innebærer å holde noe annet nede.
Eystein Sandvik
Kulturnytt, NRK P2, tirsdag 28. januar 2003