Kommentar av Arne Kristian Gansmo, Musikknytt - NRK P1..
Les også: Favoriserer Oslo Debatt: Hva mener du?Les flere kommentarer!
Det tar en musikkjournalist med rimelig god kondis fem minutter å gå fra Akersgata gjennom regjeringskvartalet, ned trappene til baksiden av gamle Torggata bad. Det blir for dumt om det er den viktigste enkeltfaktoren som forklarer at Rockefeller er Norges viktigste rockescene.
Har gjort alt riktig
Folkene bak Rockefeller har gjort alt riktig. Gjennom hardt arbeid i snart 20 år, og helt uten offentlig støtte, har Rockefeller bygget seg opp et solid renommé som en seriøs og tung arrangør av konserter gjennom hele året. Den svartmalte salen med plass til 1350 betalende publikummere er akkurat passe stor til å huse de riktige artistene før disse artistene har slått gjennom og blitt Spektrum-fyllere. For Rockefeller har nese for kommende stjerner, og har turt å sjanse på ubeskrevne talenter.
Viktige støttespillere for Rockefeller, kanskje de aller viktigste - har vært musikkredaksjonene i Akersgata. Ikke at Rockefeller har hatt klippekort på gode anmeldelser. Ikke at musikkjournalistene i Oslo har følt et ansvar for å hjelpe Rockefeller til å lykkes. Men det er en kjensgjerning at veldig mange konserter på Rockefeller har fått solid omtale i riksavisene VG og Dagbladet.
RIKSaviser?
Sa jeg riksaviser? Rettelse: Oslo-avisene VG og Dagbladet.
For å være en riksavis må du dekke viktige hendelser over hele landet, og ikke bare i gangavstand fra kantina i Akersgata. Det er ikke automatisk slik at det som er lokalt i Akersgata blir nasjonalt fordi det står i VG eller Dagbladet. Eller motsatt; at hendelser av nasjonal interesse blir lokale når VG eller Dagbladet ikke skriver om det.
Forrige uke viste VG og Dagbladet at de ikke fortjener å bli oppfattet som riksaviser. De lot jo være å sende folk til Trondheim, til UKA 05, som hadde begått skupet å booke Seigmen til deres eneste gjenforeningskonsert. Det er seks år siden sist de spilte sammen i Norges største og viktigste rockeband på siste halvdel av 1990-tallet. Ingen vet om det blir flere konserter.
Unik konsert
Sjefen for VGs Rampelys-seksjon Espen Olsen Langfeldt begrunner sin beslutning med at dette var en engangsforeteelse. VG er opptatt av at konsertanmeldelserskal være forbrukerveiledninger for leserne. Men her var det ikke er flere Seigmen-konserter. Det som gjør denne konserten så unik blir altså VGs unnskyldning for å droppe å reise ut til Gardermoen, fly opp til Værnes, og ta flybussen inn til Trondheim, for så å komme seg opp til Dødens Dal, like ved den avsidesliggende institusjonen NTNU.
At Dagbladets musikkjournalister ikke ser seg i stand til å reise til Trondheim i disse nedskjæringstider er bare trist. Vi forstår at en reportasjereise til andre siden av Dovrefjell frister særlig mye når sluttpakkene fyker veggimellom i redaksjonen. Men VG har råd til en Trondheimstur i ny og ne, de har bare organisert seg bort.
Bør ha freelancere
For å bygge opp musikkanmelderne som merkevarenavn er det nemlig viktig å ha en så liten redaksjon som mulig. På den måten blir de få som jobber der profilerte. De får kredd, som vi sier i musikkmedia. Dermed er det uaktuelt for VG-ledelsen å ordne seg med frilansere i andre byer som kan anmelde det som skjer der. Heller ikke journalister fra VGs lokalkontorer kan anmelde lokale kulturarrangementer. De er jo allround-journalister, og kan ikke gis et slikt ansvar.
La oss tenke oss at Seigmen hadde spilt for 5.200 betalende fans i Oslo denne torsdagskvelden. Hadde de redaksjonelle prioriteringene vært like i Akersgata da?
Konsekvensen blir at neste gang et bands management vurderer hvor de skal legge viktige konserter, så står Oslo øverst på lista. Er det rart Oslo er Norges viktigste konsertby?
P.S.
Denne kommentatoren er av en musikkjournalist som bor i Trondheim.