Hopp til innhold

Little Stevens rockekorstog

Little Steven fremstår som norsk rocks redningsmann, men sier selv det er lite håp for rock som stor sjanger.

Little Steven (t.v.) og John Luongo, Ingvild Nordang, Linda Kastbakken og Cecilie Asker.

Bandmøte: Little Steven (t.v.) og John Luongo, direktør i Little Stevens plateselskap Wicked Cool Records, sammen med tre av medlemmene i et av de norske rockebandene de har i artiststallen, The Launderettes (f.v.), Ingvild Nordang, Linda Kastbakken og Cecilie Asker.

Foto: Morten Holm / Scanpix

Little Steven (Steven Van Zandt)

Korsfareren: – Vi trenger radiostasjoner som spiller rock, sier Little Steven, som i 2002 startet sitt eget rockekorstog med radioshowet Little Steven's Underground Garage, som i Norge sendes på truede Radio Tango.

Foto: Morten Holm / Scanpix
Little Steven slik vi ofte er vant til å se ham, sammen med Bruce Springsteen i E Street Band

Sjefsmøte: Little Steven slik vi ofte er vant til å se ham, sammen med Bruce Springsteen i E Street Band.

Foto: Scanpix/AP
Little Steven

Little Steven poserer i radiostudiet til showet «Little Steven's Underground Garage», som han har kjørt siden 2002.

Foto: Scanpix/AP

Les: Sopranos-stjerne vil redde Radio Tango

Se i nett-tv: Springsteen-dokumentar

– Rocken er blitt drevet under jorden, og er blitt så fragmentert at den aldri vil bli mainstream igjen, sier Bruce Springsteens gamle venn fra E Street Band, som egentlig heter Steven Van Zandt.

– Vår generasjon vil ikke bli erstattet slik det ser ut nå. Men rocken fortjener å være en nisje. Målet mitt nå er å sette folk i stand til å leve av rockemusikk. Kanskje vi vil oppdage bandene som om ti år vil kunne ta en del av vår plass, sier Little Steven til NTB.

Rockekonsern

Med «vi» sikter han til det høyst kredible rockekonsernet han har bygd opp under navnet Renegade Nation, og som omfatter både radioshow, plateselskap og nettsted.

Little Steven startet radioshowet «Little Steven's Underground Garage» i 2002. I dag sendes det på over 200 radiostasjoner i USA og etter hvert også i utlandet – blant annet på nedleggingstruede Radio Tango.

– I dag er alt bare data og markedsundersøkelser, det er ingen levende mennesker igjen på luften. Alt er blitt bakgrunnsmusikk, spilt med tanke på tallene på bunnlinjen. Jeg vokste opp med radio-DJ-er vi kjente og stolte på, og som fikk oss til å høre på ny musikk, forteller han.

Derfor ble musikeren og «Sopranos»-skuespilleren også radiostemme, der han spiller en solid miks av gamle storheter og nykommere – i det musikkmagasinet Rolling Stone kalte hans personlige korstog.

– Trenger rockeradio

Samme korstog er også blant årsakene til Oslo-besøket denne uken: Little Steven slutter nemlig helhjertet opp om kampen for å bevare Radio Tango, og har til og med vært i møter med kulturminister Trond Giske.

– Det er en norsk skatt, en kulturinstitusjon dere må redde. For hvor ellers skal rocken bli spilt på luften? Om radio er nostalgi, nå som så mange andre kanaler finnes? Ja, radio har eksistert lenge, men det har oksygen også. Og gjett hvorfor, jo, fordi vi trenger det! sier han bestemt.

Little Stevens konsern omfatter også nettstedet Fuzztopia.com, et alternativ til MySpace der band kan registrere seg og der de er garantert at plateselskapsfolk lytter til dem – og da er det altså folk i hans eget selskap Wicked Cool Records det er snakk om.

Plateselskapet samkjøres med radioshowet, og gir også ut platesamlinger bygget på Little Stevens radiofavoritter. Som juleplaten «Christmas A Go Go», der sjeldne godbiter som Keith Richards «Run Rudolph Run» så vel som Ramones «Merry Christmas» er usedvanlig godt selskap for det norske jentebandet Cocktail Slippers’ «Santa's Coming Home».

Bandbesøk

Det bringer oss til enda en av Little Stevens grunner for besøket, nemlig hans norske band. Tre av dem sitter i sofaen ved siden av ham: Cecilie Asker, Ingvild Nordang og Linda Kastbakken i The Launderettes.

Garagekongen fra New York har nemlig fått en sterk interesse for å signere norske band, og har i tillegg til The Launderettes også Cocktail Slippers, Beat Tornados og Los Plantronics i stallen.

Under norgesbesøket har han besøkt bandene sine og diskutert karriereplanlegging med dem, for eksempel med tanke på å produsere og skrive sammen.

– Det første han sa til oss var at vi ikke kom til å selge plater, smiler trommeslager Cecilie Asker, mens Wicked Cool Records-direktør John Luongo nikker og utdyper:

– I en bransje i endring kan man ikke lenger forvente å selge plater. Det gjelder å få låter inn i TV og film, som vil gi inntekter gjennom nedlasting, som vil sette band i stand til å turnere.

Hjerte og sjel

Veteranen Luongo roser de norske bandene for å være kreative, talentfulle og villige til å gjøre det som er nødvendig for at «vi skal kunne hjelpe dem til å klare seg selv», som han sier.

– Vi er alle fra den gamle skolen, og har tatt med det viktigste derfra. Men vi er, i motsetning til mange tradisjonelle selskaper, heller ikke redd fremtiden – vi er med på å skape den, sier Luongo.

Hvorfor så mange norske? Det svarer Little Steven gjerne på:

– Det er storhet her, den trenger bare å få støtte, bli bevart og oppmuntret. Rockemiljøet her er lite, men det har hjerte og sjel, og jeg tror denne sjangeren vil bli Norges første store sjanse til å vise hva man duger til musikalsk i internasjonal sammenheng, sier han uten å blunke.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober