Lidenskap, religion og forskning på alternativ medisin.
Søndagens gjest i Sølvsuper er en allsidig person. Han er far til fire, har tre barnebarn og er fortsatt full av lidenskap for sin kone, som han har vært gift med i over 30 år. Det er professor Vinjar Fønnebø vi snakker om.
Han er stasjonert i Tromsø og leder for NAFKAM, som er et nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin ved universitetet der.
Det var blant annet Fønnebøs sunne livsstil som bragte ham inn i denne jobben, men den skyldes like mye hans religiøse ståsted som interesse for alt som sunt er.
Adventist
Vinjar Fønnebø er nemlig 7. dagsadventist, og i denne religiøse grupperingen er det ikke vanlig med verken kjøtt, alkohol eller sigaretter.
Fønnebø er lege, og var i utgangspunktet ikke spesielt opptatt av alternativ medisin. Men han er en åpen person og synes det blir galt når mange innen legestanden fordømmer naturmedisin uten at de har særlig god kunnskap om den.
Det er viktig at det forskes på de alternative medtodene for at publikum skal kunne vite mer om tilbudene som tilbys på helsefronten i dag, mener Fønnebø, som også har sett mange eksempler på at folk har fått god hjelp av alternativ medisin.
I forksningsprosjektet, som nå har pågått i over fire år, settes ulike naturmedisinske behandlingsmåter under lupen, og det er også opprettet et tverrfaglig samarbeid med helsepersonell i Kina.
I Sølvsuper forteller Vinjar Fønnebø om erfaringer som er gjort så langt og også om sitt liv som adventist. Et av målene ved livet er å søke sannheten, mener Vinjar, men det er ikke om å gjøre å finne den. Selv om han står støtt på sitt trosfundament, ser han ingen motsetning i det.
Den som mener å ha funnet "Sannheten", blir lett fordømmende, og det bør vi alle passe oss for, sier Fønnebø.
NAFKAM
NAFKAM holder til i Farmasibygget, 4. etasje. Senteret stimulerer til, utfører og koordinerer norsk forskning innen komplementær og alternativ medisin.
Senteret er opprettet for perioden 2000-2005 etter initiativ av Norges Forskningsråd. Alternativ medisin er mer utbredt på norske sykehus enn en hittil har trodd. Det viser en undersøkelse som Nasjonalt forskningssenter innen alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø har gjennomført.
Photodisc Akupunktur – særlig i forbindelse med fødsler – og kostholdsterapi er blant de mest utbredte metodene. Undersøkelsen viser imidlertid at alternative behandlingsmetoder ikke er tatt i bruk av flertallet av norske sykehus.
Ved de sykehusene som tilbyr alternativ behandling, er det de offentlig ansatte som utfører behandlingen – ikke folk utenfra.
– Vi er ikke ferdige med å analysere dataene, og resultatene vil ikke bli offentliggjort på en stund ennå, sier Vinjar Fønnebø, faglig leder ved Nasjonalt forskningssenter innen alternativ medisin til universitetsavisa Tromsøflaket.
Tre av de ekstra millionene skal gå til å styrke forskningen og kompetansemiljøet for alternativ behandling ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø.
Dette er mer enn en dobling av midlene som har gått til senteret i år, på 2,6 millioner kroner.
- Vi er fornøyde. Vi får ansette flere folk på seniorforskernivå og ser dette som tegn på en trygg forankring av forskningsfeltet hos oss.
NAFKAM skal spille en viktig rolle i satsingen og er kommet for å bli, sier forskningssenterets lederen og professoren i forebyggende medisin, Vinjar Fønnebø.
Effekt?
Forskningsprogrammet påpeker i sin programplan det store behovet for forskning og dokumentering av ulike alternative behandlingsformer.
Siden det brukes store økonomiske ressurser på alternative behandlingsmetoder i samfunnet, mener Forskningsrådet det er viktig å kunne dokumentere hvilke behandlingsformer som kan være effektive.
- Bevilgningene gir muligheter til å forske og gi befolkningen og utøvere kunnskap om hva som er trygt, og også om hva som virker. Men vi kan ikke kvalitetssikre hele feltet fra A til Å, sier Fønnebø.
NAFKAM kan imidlertid ikke vise til mange pågående forskningsprosjekter som har dokumentasjon av effekt, eller mangel på effekt, som målsetning.
Prosjekter
Senteret har et prosjekt som omhandler eksepsjonelle sykdomsforløp, hvor folk oppfordres til å ta kontakt for å fortelle om sine erfaringer med alternativ behandling – uten at målsetningen er å tallfeste positive og negative erfaringer.
I tillegg til en undersøkelse av et soyabønnepreparat til behandling av beinskjørhet, foregår også en studie av av eventuell bruk av alternativ behandling hos pasienter med kreft. Formålet er å beskrive bruken, ikke å si om den alternative behandlingen har en effekt.
Bestemme selv
Regjeringens begrunnelse for satsningen på alternativ behandling tar først og fremst utgangspunkt i det som kalles befolkningens selvmedbestemmelsesrett. Samtidig skal satsningen øke pasientenes mulighet til å "ta reelle og trygge valg".
Det var Regjeringen som fremmet en Odelstingsproposisjon om ny lov om alternativ behandling av sykdom - som erstatning for Kvaksalverloven. Denne skal regulere alternativ behandlervirksomhet som foregår utenfor helsetjenesten. Den nye satsingen over statsbudsjettet skal være et ledd i oppfølgingen av den nye loven.
Bevilgningen, utover det som går til forskning, skal i hovedsak gå til etablering av en frivillig registerordning for alternative utøvere, etablering av en infobank om alternativ behandling, etablering av et samarbeidsforum mellom myndigheter og utøvere, i tillegg til et sekretariat for forumet.
Sist, men ikke minst skal forskjellige utdanninger innen alternativ behandling utredes med sikte på vurdering av autorisasjon. To millioner kroner skal dekke disse tiltakene til sammen.
Noen av opplysningene i denne artikkelen er hentet fra NAFKAM's egen side om prosjektet.