Det er LO og organisasjonen Leser søker bok som skal dele ut de lettleste bøkene av kjente, norske forfattere. Prosjektet starter til høsten og er en del av Leseåret 2010.
– Det er et kjempeflott tiltak om folk kan få lyst til å lese mer, slik at de også blir bedre til det, sier Gjermund Larsen fra Drammen til NRK.
Han er arbeidsleder på en byggeplass i byen, og en av mange arbeidstakere som nå får tilbud om fire gratis bøker som er spesialtilpasset nordmenn som sliter med å lese.
– Den eneste boka jeg har lest i hele mitt liv, er vel Snorres kongesaga. Og den ble jeg tvunget til å lese på skolen. Ellers har jeg ikke lest en eneste bok, for jeg sliter litt med lesevansker og da er det vanskelig å sette seg ned og begynne på en bok, forteller Larsen.
– Vil nå alle
Bøkene skal ha korte setninger, stor skrift og god linjeavstand. De skal heller ikke inneholde lange ord med mange konsonanter.
Ifølge Anne Marit Godal i Leser søker bok har dette aldri vært gjort tidligere.
– For oss er målet at det litterære Norge tar denne, store gruppen lesere på alvor, slik at det skal finnes mye god litteratur som tilpasser seg de som leser dårlig eller lite. Mange tror for eksempel at vi omskriver bøker for å gjøre dem pedagogiske, men det er ikke prosjektet her. Prosjektet er å tenke tanken om å nå alle samtidig, sier Godal til NRK.
– Færre ord og kronglete setninger
Levi Henriksen er en av fire forfattere som deltar i prosjektet, med sin nye roman «Lukten av propan om morgenen».
– Forskjellen er vel at jeg forsøker å fortelle historien på en lettere måte og med færre ord og færre kronglete setninger enn det jeg gjør til vanlig.
Også Selma Lønning Aarøs nye roman «Vordande», Olav Viksmo Slettans «Alt kan repareres» og Per Pettersons «Aske i munnen, sand i skoa» deles ut i prosjektet. Levi Henriksen sier til NRK at han kan anbefale alle norske forfattere å skrive noen lettleste bøker i blant.
– Det tror jeg språket deres faktisk kan ha godt av. Man lærer seg å være mer konsis og mer rett på sak rett og slett.
Større krav til leseevne
Å kunne lese godt blir bare viktigere, forteller Anne Marit Godal. Hun sier videre at sammenfallet mellom evnen til å lese og hvilken stilling man har i arbeidslivet er veldig stor.
– Blant de som sliter med å lese, er det veldig mange som er uføre. Vi må prøve å finne de arbeidsplassene hvor sannsynligheten er stor for at det er mange som leser dårlig. Dette kan egentlig være alle slags yrker som ikke forutsetter så mye lesing, men også i disse yrkene blir kravene til leseevne stadig større, ifølge Godal.
