Hopp til innhold

De skal lete etter tidenes største skatt

Et tjern i Canada skal trolig tømmes for å få svar på om noen av religionshistoriens mest betydningsfulle artefakter ligger der. Bak det hele står en særs kodeinteressert nordmann.

Shakespeares skjulte sannhet

Petter Amundsen drar med seg skeptikeren Robert Crumpton på jakt etter Shakespeares skjulte sannhet. Det fører de to pluss et filmteam, til ei øy utenfor østkysten av Canada.

En rekke velstående forretningmenn har søkt kanadiske myndigheter om å få lov til å tømme en innsjø på øya Oak Island for vann. Bunnen kan skjule artefakter som har vært helt sentrale i verdenshistorien.

Med seg får forretningsmennene trolig organist og kryptolog Petter Amundsen, mannen bak den hittil siste teorien om hvem forfatteren William Shakespeare i virkeligheten var. Han har gjennom møysommelig dekoding funnet et slags skattekart skjult i det første samlingsverket av Shakespeares skuespill, forfattet på 1600-tallet.

Still spørsmål til kodeknekker Petter Amundsen og regissør Jørgen Friberg fra 21.15 i kveld.

LES OGSÅ: Har avslørt Shakespeares kompanjong
LES OGSÅ: – Hollywood har nådd et nytt lavmål

Amundsens funn er omstridte, men funnene er bisarre, langt hinsides fornuften. Det gjør det vanskelig å se bort fra bevisene.

Og det blir snart enda mer interessant. For skattekartet leder mot det som trolig er en kunstig innsjø, og skattekartets «X» ligger midt i vannet. Tirsdag sender NRK dokumentaren Shakespeares skjulte sannhet, som trekker en tråd fra forfatteren fra Stratford-upon-Avon, via Francis Bacon til Oak Island.

– En av øyboerne har vært nede med dykkerdrakt, og han sier at det er trestubber en meter under overflaten. Teorien blir da at denne dammen er konstruert, noe som er en veldig effektiv måte å skjule ting på. Hvis så er tilfelle, er det voldsom ingeniørkunst, sier Amundsen til NRK.no.

Det store spørsmålet er selvsagt hva som faktisk ligger der nede. Oak Island har vært gjenstand for intensiv skattejakt i mer enn 200 år, etter funn av en mystisk og senere legendarisk gruve på øya, kalt Oak Island Money Pit.

Dette håper de å finne

Men Amundsens litterære spor ledet ham altså til en innsjø på øya. Sporene i boka ga også en indikasjon på hva han ville finne der nede.

LES OGSÅ: – Ein fantastisk historie
LES OGSÅ: Organisten

– Her ligger det antagelig fire gjenstander som har stått i tempelet i Jerusalem. Den syvarmede lysestaken, eller menorá, skuebrødsbordet og sølvtrompetene, som ble stjålet av romeren Titus. Trolig også litteratur, manuskripter som ingen har sett, som vil matche denne historien slik den er fortalt i Fama Fraternitatis, Rosenkreutzernes første manifest, sier Amundsen.

Rosenkreutzerne skal ha vært, og er kanskje fortsatt, hemmelige brorskap som syslet med okkultisme på begynnelsen av 1600-tallet, og Francis Bacon blir mistenkt for å ha spilt en av hovedrollene i brorskapet.

Det er vanskelig å gå inn i denne historien uten å sette seg grundig inn i den alternative verdenshistorien. En historie med tempelriddere og frimurere, med hellige gjenstander, store sammensvergelser og hemmelige brorskap. Uten å gå for dypt inn i grunnlaget for disse teoriene, er det grunn til å si at funnet av disse gjenstandene ville vært et stort øyeblikk.

LES OGSÅ: Konspirasjonskunsteori

Men de får ikke grave

I august skal altså tjernet tørrlegges og grunnen granskes, om skattejegerne får myndighetenes tillatelse.

– Hva vil skje i august?

– De skal altså tømme den, men de får ikke grave. De skal derimot undersøke ved hjelp av avansert seismikk. De får da en uke med tom dam, og alt skal tilbake akkurat slik det var. Men jeg er redd for konsekvensene dersom jeg har rett i at det er en inngang til noe i bunnen av dammen, sier han.

– Hvorfor det?

– Ja, i begynnelsen tenkte jeg at dette bare gjaldt jakten på manuskripter, og at jeg ville finne ut av det. Jeg visste ikke at jeg ville finne spor etter en religiøs skatt, dette dukket opp seinere i prosessen, sier Amundsen.

– Og det har gitt deg kalde føtter?

– Det har vært litt for sent å trekke seg, og nå er denne historien blitt så fantastisk at den må fortelles. Men jeg håper på en måte at det som måtte finnes der forblir begravet, fordi jeg tror at det er bedre at det forblir uoppdaget, sier han.

– La denne historien få lov til å leve som en velbegrunnet myte, som kan gi spennende opplevelser til dem som tror på dette. Det er moro at det er en krangel rundt Shakespeares forfatterskap, og jeg synes verden ville blitt fattigere om vi hadde hatt alle svarene.

Avhenger av myndighetene

Mye av ansvaret ligger nå hos kanadiske myndigheter, som i løpet av sommeren skal avgjøre om de vil gi grunneierne tillatelse til å drenere innsjøen. Men det er usikkert hva som skjer om Amundsens spådommer slår til, at det faktisk befinner seg et hulrom konstruert av et hemmelig brorskap der nede.

– Jeg regner med myndighetene kommer til å trå til rimelig kjapt om de seismiske undersøkelsene viser at det er noe der. Dersom de skulle finne noe, og hente det opp, vil det bare komme noen få til gode, så myndighetene må ta et ansvar her, sier han.

– Jeg håper de skjønner at dette kan bli et sted dit folk vil valfarte, og at derfor gjør sitt til at dette blir tilgjengelig, og at de legger opp til en museumsopplevelse rundt det. Det muliggjør litt eventyr i hverdagen, sier han.

Ikke helt ferdig med hemmelige brorskap

Med dreneringen av dammen sier Petter Amundsen seg forsøksvis ferdig med Shakespeare, iallfall i denne omgangen. Men det betyr ikke at han er ferdig med det okkulte, og brorskapet som kaltes rosenkreutzerne.

– Jeg vurderer å studere andre europeiske forbindelser til denne historien. Som Paolo Sarpi, som fikk hjelp av Francis Bacon til å utgi en teologisk problematisk bok, eller malerne Guercino og Poussin, som begge kan synes å ha hatt med dette å gjøre.

– De var også rosenkreutzere?

– Umulig å si med sikkerhet, da ingen har vedkjent seg medlemskap. Det kan tenkes at rosenkreutzeriet ikke har vært enheten, men at dette var det tidligste frimureriet. Det er veldig mange spørsmål som følger i kjølvannet her, sier han.

Dokumentaren Shakespeares skjulte sannhet går på NRK1 tirsdag.

Kulturstrøm

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm