NRK Meny
Normal

Laget film om å ha en far i fengsel

«Røverdatter» har Sofia Haugan kalt filmen sin. For hun vokste opp med en far som gikk ut og inn av fengsel. – Verst var det at han bare forduftet, forteller hun.

Sofia Haugan

Sofia Haugan forteller i sin dokumentarfilm om hvordan det er å ha en far som har gått inn og ut av fengsel og ruset seg. Filmen skal vises på 30 kinoer over hele landet.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Sterke scener. Krangler mellom far og voksen datter. En far som har slitt med rus og som har tilbrakt mye tid i fengsel. Filmen Sofia Haugan har laget er brutalt ærlig.

Hun går tur med hunden rundt Oslo kretsfengsel. Innenfor de murene har hun vært på besøk flere ganger hos faren sin. Sofia Haugan husker godt den første gangen hun besøkte ham.

– Så er man i et rom med en skitten og sliten sofa. Det er ikke innredet for å skape en avslappende atmosfære, forteller hun. Og legger til at man liksom skal prøve å ha en relasjon og bli kjent. Det går ikke.

Lag en film om meg

Det begynte på filmskolen da faren ringte henne fra fengselet. De snakket om eksamensfilmen hennes. Da sa han: – Du kan lage film om meg.

Nå er det blitt en dokumentarfilm som skal vises på 30 kinoer over hele landet i mars.

– Jeg ville klare å forstå hvordan det ble slik og servere løsningen på et sølvfat. Men det går jo ikke, sier hun.

Røverdatter film

Sofia Haugan har laget film om seg og faren. Forholdet mellom dem er blitt bedre mens de jobbet med filmen Røverdatter.

Foto: Indiefilm

– Oj det var heftig, sier noen som har sett filmen. Men det er jo litt merkelig. Det er jo livet mitt som er på filmen. Og er det for brutalt å se på? spør hun.

Ble kjent på nytt

Hva er verst ved å ha en pappa i fengsel?

– Det verste ved det er vel at man starter en relasjon, men plutselig fordufter den personen fra tilværelsen. Det er mye usikkerhet knyttet til det. Planen vår i morgen kan vi ikke nødvendigvis gjennomføre.

– Som barn tar man en omsorgsrolle og det er jo ikke et barns rolle. Når man står i det er det ikke lett å si at det er vanskelig; for det er jo bare sånn livet er, forteller hun.

Var du sint på faren din?

– Ja, jeg kjempesint på alt som opplevdes som urettferdig, forteller hun. I tenårene var hun ikke i kontakt med faren. Moren hennes sørget for at hun fikk omsorg og støtte.

Som yngre hadde hun og faren en god relasjon og lekte mye sammen. Når de nå laget film sammen var målet å bli kjent med hverandre på nytt.

Større forståelse for hvorfor livet ble som det ble?

– Ja, det er vel ting han har gjort, som ikke ville hendt hvis han ikke hadde vært avhengig av rus. Jeg har ikke portrettert ham bare som et offer, men prøvd å vise hele mennesket på godt og vondt, sier hun.

Kulturstrøm