La press på Støre om Gaza-krigen – ble fjernet av Instagram

– Det er jo en slags sensur.

Kunstner Tiril Valeur er en av mange som har engasjert seg for befolkningen i Gaza ved å poste i sosiale medier.

På Instagram legger hun jevnlig ut egne illustrasjoner til støtte for befolkningen i Gaza. Særlig oppfordrer hun statsminister Jonas Gahr Støre til ta grep.

Derfor laget hun emneknaggen #Størehvaskaldugjøre.

Men kort tid etter ble den tatt ned av Instagram.

Det stod at den var i strid med retningslinjene på plattformen.

NRK har vært i kontakt med Statsministerens kontor, som ikke ønsker å kommentere saken.

Fått kritikk

Også den andre emneknaggen hun laget om Støre ble fjernet.

– Det var jo litt pussig fordi den ble fjernet veldig fort. Den rakk jo neppe å gå viralt. Det var jo en bitte liten hashtag, sier Valeur til NRK.

Hun ble gjort oppmerksom da en følger prøvde å bruke emneknaggen.

Da var alle innleggene under fjernet.

– Vi tenker at Norge har et større handlingsrom enn det som blir utnyttet i denne situasjonen, og Støre er vår øverste leder. Det er naturlig for meg å stille han spørsmålet, hva skal du gjøre?

Valeur er ikke den eneste som har opplevd lignende.

Meta, som eier Facebook og Instagram, har de siste årene fått gjentatt kritikk for å fjerne innhold.

NRK har tidligere skrevet om skuespiller Thea Sofie Loch Næss som opplevde at innlegg hun la ut om konflikten, ble skjult.

Meta avviste da at de bevisst skjulte innhold om konflikten og viste den gangen til en feil i egne systemer som skal ha rammet brukere som republiserte innlegg i historien sin.

Flere brukere har rapport det samme

Men i desember kom Human Rights Watch med en rapport der de hevder Meta systematisk sensurerer propalestinsk innhold.

Der analyserte de 1050 rapporterte tilfeller av innhold relatert til krigen som har blitt fjernet. Kun ett av tilfellene var innhold som støttet Israel. De resterende 1049 var ifølge menneskerettighetsorganisasjonen fredfullt innhold til støtte for Palestina.

– Funnene er svært entydige og viser at propalestinsk innhold blir fjernet. Samtidig viser jo ikke rapporten hele bildet, sier Bente Kalsnes, professor i politisk kommunikasjon.

– Rapporten er basert på brukeres egen rapportering. Det er ikke så godt å si om Human Rights Watch har lykkes i å engasjere en tilsvarende mengde israelske brukere som har fått innhold fjernet, påpeker Kalsnes.

I tillegg til kritikk for å fjerne propalestinsk innhold, har Meta også fått kritikk for å fjerne videoer av gislene Hamas tok 7. oktober.

– Det beste hadde jo vært om man fikk utlevert data fra Meta og systematisk kunne gjennomgå den. Men det eneste vi har inntil videre er brukeres egen rapportering fordi Meta ikke gir spesielt mye innsyn i hvordan de faktisk modererer innhold, påpeker Kalsnes.

Avviser kritikken

NRK har i flere dager forsøkt å komme i kontakt med Meta, uten å lykkes.

Men nylig avviste Meta kritikken fra Human Rights Watch i The Guardian.

Selskapet innrømmet blant annet de gjør feil som kan være frustrerende for folk, men avviser påstanden om at de systematisk undertrykker bestemte stemmer og meninger.

Meta hevdet også at de drøyt tusen eksemplene menneskerettighetsorganisasjonen har gjennomgått, ikke representerer hele bildet.

Teknologigiganten har også publisert et blogginnlegg der de skriver at de har tatt flere grep for å moderere innhold etter at krigen mellom Hamas og Israel brøt ut.

Der opplyser de blant annet at de modererte mer enn 750.000 innlegg på både arabisk og hebraisk i dagene etter 7. oktober.

Samtidig gjorde Meta en gjennomgang i 2021, hvor de selv konkluderte med at plattformen hadde bidratt til å hindre palestinske stemmer i å ytre seg.

– Styrer hvilke ytringer som kommer frem

Jurist Anine Kierulf mener sensur – enten det er med viten og vilje eller ikke – er blant konsekvensene av at vi har flyttet mye av offentligheten over til teknologiplattformene.

– Teknologiselskapene har blitt så viktige, at de i realiteten styrer veldig mye av hvilke ytringer som kommer frem og hvilke som ikke kommer frem. Og hvilke ytringer som får stor og liten spredning.

Rettigheter man i utgangspunktet har gjennom staten, som retten til å ytre seg fritt, er derfor ikke like selvfølgelige, mener hun.

– Staten har forpliktet seg på ytringsfrihet, man har rettssystemer som gjør at lover og regler forutsigbare. Det skal være gjennomsiktig og man får begrunnelser for beslutninger som blir fattet, sier Kierulf og fortsetter:

– Ingen av disse rettssikkerhetsgarantiene finnes i møte med plattformenes egne regler, som de lager på egen hånd uten demokratisk input.

– En uskyldig emneknagg

Tiril Valeur forteller om en følelse av maktesløshet rundt situasjonen i Gaza.

Men hun vil ikke slutte å bruke kunsten sin til aktivisme.

– Jeg synes det er en veldig uskyldig emneknagg. Man spør statsministeren hva han skal gjøre. Og så blir spørsmålet fjernet. Jeg tenker det først og fremst er rart, sier Valeur.