Innledet
”Herre, miskunne deg” betyr det, og dette bønneropet har innledet gudstjenesten gjennom hele kristenhetens historie. Gudstjenestens tekster er også brukt av komponister fra Palestrina til Nystedt til messer, gudstjenestemusikk i konsertform.
”Kyrie eleison” er gresk. Kyrie betyr Herre, og eleison betyr miskunne eller forbarme. Det er det eneste i dagens gudstjeneste, som minner om at gudstjenestespråket var gresk i begynnelsen før latinen overtok og deretter morsmålet.
Pave Gregor
Grunnleggende
Ropet ”Herre, miskunne deg” har røtter til førkristen tid. Folket ropte at herskeren skulle være nådig, og så kastet han nok noen mynter ut i folkemengden mens bærestolen gynget videre. Det er både et hyllingsrop og et nødrop.
Det uttrykker menneskets grunnleggende behov for å finne sin plass i forhold til høyere makter, - et menneskets primalskrik.
Bibel
Helt fra begynnelsen av Salmenes bok i Det Gamle Testamente heter det: ”Vær meg nådig og hør min bønn”. Mange ropte det til Jesus, både en flokk spedalske, en kananeisk kvinne og en blind i Jeriko: ”miskunn deg over oss!” Slik blir Kyrie ett av de mange bibelsitatene i gudstjenesten.
I riktig gammel tid var Kyrieleddet lengre, som bønnesvar i en mangeleddet bønn, litani, i begynnelsen av gudstjenesten. Pave Gregor den store på 600-tallet, han som ga navn til den gregorianske kirkesangen, utvidet den gamle førkristne teksten ”Kyrie eleison” med ”Christe eleison”, ”Kristus miskunne deg”.
Kirke i St. Petersburg
Russisk
Siden alle gode ting er tre, ble ”Kyrie eleison” gjentatt til slutt, også fordi trosbekjennelsen forteller at vi tror på en Gud som har tre ulike skikkelser. Men den siste, Den Hellige Ånd, er altså ikke uttrykkelig nevnt i den greske teksten.
I den russisk-ortodokse gudstjenesten synges Kyrie ikke på gresk, men på russisk, ”gospodi pomilju”. Den russsiske gudstjeneste bruker den lange bønneformen, litanier, flere ganger og det russiske Kyrie, bønnesvaret ”gospodi pomilju”, gjennomsyrer gudstjenesten.
Spansk
Kyrie er en levende tradisjon. I kirker verden over har man gjort det gamle europeiske Kyrie til sitt eget. Fra inkaindianerne i Ecuador, kommer inspirasjonen til ”Misa Andina”, ”Andesfjellenes messe”. Til toner av en boliviansk folkedans synges Kyrie på spansk: ”Senor ten piedad de nosotros”
Messer med Kyrie, Gloria og de andre tradisjonelle leddene i folkelig stil er en ny utvikling også i vår del av verden. Henning Sommerro har laget en norsk gammeldansmesse med kyrierop til en vals fra Nord-Trøndelag.
Afrika
Den engelske folkemusikkforsker og komponisten David Fanshawe vil forene de kristne liturgiske sangene med folkelige, religiøse uttrykk fra det muslimske Nordøst-Afrika. Hans visjon er intet mindre enn en verden med en felles musikk og en felles Gud.
For tjuefem år siden reiste han på kryss og tvers, og reiseruten ble faktisk til et kors på kartet. Etter å ha gjort opptak i landsbyer og moskeer komponerte han inn satser for solist, kor og instrumenter, og hans verk African Sanctus” er framført også i Norge.
Universell
”Messen innledes i en moske i Kairo med den sentrale proklamasjonen ”Allah akhbar”, ”Gud er stor. Det finnes bare en Gud”. Og dette blandes med at koret synger ropet fra den første kristne menighet, ”Kyrie eleison, - Herre miskunne deg!”.
David Fanshawe har skapt en universell messe som et uttrykk for ”one music- one God!”. Noen sier kanskje at dette er en kollisjon, andre at det er en syntese. Men det to tusen år gamle Kyrie har fortsatt kraften i seg til å formidle menneskers lengsel etter nåde og en trygg tilværelse.
Onsdag 1.desember 2004 Midt i musikken