Kunstner med livet som innsats

Med bandasje rundt fingeren og plaster på armleddet, viser performancekunstneren Marina Abramovic NRK rundt i sin nye utstilling på Galleri Brandstrup i Oslo, hennes første noensinne i Skandinavia.

Abramovic er blitt en av verdens mest anerkjente kvinnelige kunstnere, blant annet ved å skade seg selv og risikere livet i sine kunstprosjekter.

Ett eksempel er hennes første verk, «Rhythm 10» fra 1973:

Abramovic satte seg ved et bord, og begynte å stikke rytmisk med en kniv mellom fingrene. Hver gang hun kuttet seg, skiftet hun kniv. Helt til hun hadde brukt 20 kniver.

Deretter prøvde hun å gjenskape bevegelsene – og gjøre de samme feilene på nytt.

– Hvem bryr seg?

I dag stammer bandasjen rundt fingeren fra et hverdagsuhell, forteller Abramovic.

Hun avslører likevel en fryktløs holdning til kroppslige skader:

– Du vet, det er bare kroppen. Hvem bryr seg? Jeg er virkelig ikke oppmerksom på det, sier hun til NRK.

Helt siden starten har Abramovic stilt hele kroppen sin til rådighet for kunsten.

Hun har stått naken i en smal korridor og latt publikum passere tett inntil. Og hun har lekt med skjeletter og giftige slanger.

Flere ganger har hun vært døden nær.

– Jeg tenker aldri på risiko. Jeg tenker bare på fred, og at noe er nødt til å gjøres på en spesiell måte. Og hvis noe skjer, så skjer det, sier hun.

Reddet av publikum

Under utstillingen «Rythm 0» i 1974 mistet Abramovic bevisstheten mens hun stod på et brennende underlag.

Til slutt måtte publikum gripe inn.

– Flammene brant rundt beina mine, og jeg reagerte ikke på det. Heldigvis var det en lege i publikum som sa at «Hei! dette er ikke normalt». Og da fant de ut at jeg hadde mistet bevisstheten, sier hun.

– Du kunne ha dødd ...

– Ja, men jeg tenker aldri på den måten. Jeg er positiv. Jeg døde ikke. Jeg er her, og jeg er 66 år gammel, sier hun.

Spirituell utstilling

Det tok altså 66 år før Abramovic kom til Skandinavia og Oslo med kunsten sin.

Utstillingen som åpner fredag heter «With Eyes Closed I See Happiness», og består av en rekke fotografier og skulpturer.

Tirsdag tok hun med NRK på en runde rundt i lokalene.

Et av bildene viser kunstneren selv, sittende ved et bord. Hun holder hendene rundt en hodeskalle.

– Du ser at hendene mine er som vinger. Det er et veldig enkelt bilde av spirituell flyging, sier hun.

På sine eldre dager har Abramovic gått over til mer rolig kunst.

Hun er opptatt av spirituelle spørsmål, og ønsker å undersøke mulighetene i menneskets sinn.

Stirret folk i øynene

Og det er først på sine eldre dager, og med mer rolige utstillinger, at karrieren virkelig har skutt fart for Abramovic.

Det store verdensgjennombruddet kom med utstillingen «The artist is present» på Museum of Modern Art (MoMA) i New York.

Mellom 14. mars og 31. mai i 2010 satt hun urørlig og stum på en stol foran et bord midt i museet.

Publikum kunne komme og sette seg ved bordet og stirre henne inn i øynene så lenge de måtte ønske.

– Da jeg planla utstillingen sa kuratoren at du må være forberedt på at ingen vil sitte på den stolen. Men jeg sa at jeg vil gjøre jobben min uansett, sier Abramovic.

I stedet skjedde det motsatte.

Køene strakk seg langt ut på gaten, og folk ventet i dager og timer. For mange av de besøkende ble møtet med den sindige kunstneren sterkt.

Noen av dem begynte å gråte etter bare få minutter.

– 1.750 personer var innom og satt på stolen foran meg. Den lengste seansen varte i 7 timer. Det var helt utrolig. 850.000 besøkte utstillingen, forteller Abramovic til NRK.

• Les også: En halv million stirret henne i øynene

Smertefullt

Selv om utstillingen på MoMA minnet lite om de mer skadelige og farlige utstillingene Abramovic gjorde i sin ungdom, var den langt ifra smertefri.

I tilsammen 736 timer måtte Abramovic sitte stille på en hard stol. Hun kunne ikke engang forlate stolen for å gå på do.

– Det vanskeligste var fredagene hver uke. Etter hvert ble jeg vant til å sitte der sju timer i strekk hver dag, men på fredagene var det åpent i ti timer. Det var utrolig vanskelig. Jeg satt bare der hele tiden og ba om at jeg skulle klare å gjennomføre utstillingen. Jeg visste ikke om jeg ville klare det før det siste minuttet, sier hun.

Utstillingen på MoMA markerte et skille for Abramovic. Etter flere år med hardt arbeid, var hun plutselig kjent i kunstmiljøer verden over.

– Jeg har suksess nå. Men jeg er ikke påvirket av den suksessen. Jeg tror det er utrolig viktig å være ydmyk og virkelig takknemlig for at dette skjer, og å bruke suksessen til de riktige formålene, sier hun.

Utstillingen «With Eyes Closed I See Happiness» er åpen mellom 28. september og 28. oktober på Galleri Brandstrup i Oslo.