Abrimovic har sjokkert og imponert med sin kunst i flere tiår, og derfor har NRKs Nasjonalgalleriet satt av en stor del av sin sending dedikert til kunstneren.
Med bruk av kroppen sin i kunsten har hun blitt stukket med kniv, brent, pisket og mistet pusten. Men det var da hun satt urørlig i tre måneder hun rørte flest.
For første gang arrangerte Museum of modern art i New York en retrospektiv utstilling til ære for en performancekunster, og Abrimovic hadde også med et nytt nummer.
Mellom 14. mars og 31. mai i 2010 satt hun urørlig og stum på en stol foran et bord midt i museet.
Prosjektet het «The artist is present», og publikum kunne komme å stirre henne inn i øynene så lenge de måtte ønske. Køene var lange, folk ventet i dager og timer, og en halv million mennesker deltok i kunstverket.
Rørt til tårer
– En av deltakerne kom 21 ganger. Første gangen satt han i syv timer. Han var den eneste som satt så lenge, forteller Abramović til Nasjonalgalleriet.
Hun hadde aldri sett mannen før prosjektet, men valgte å møte han etter at prosjektet var over.
– Jeg kjente han ikke, men likevel følte jeg at jeg kjente han bedre enn mange i min egen familie, sier hun.
En stor del av de fremmøtte tok til tårene da de fikk øyekontakt med den serbiske kunstneren,
– Dette var det mest krevende eksperimentet jeg noen gang har gjort, og det forandret livet mitt. Det var det også for de fremmøtte. Du sitter helt alene, og kan ikke gå noe sted. Folk ser deg, filmer og tar bilder av deg. Den eneste måten å komme unna på er å gå i deg selv. Jeg er bare speilet på deg selv, sier hun.
– Vi lever i en forstyrret verden
Kunstneren tror at grunnen til at flere brøt ut i tårer er fordi vi lever i en forstyrret verden der vi ikke er helt på nett med oss selv.
– Folk er forstyrret og ulykkelige. Det er på grunn av all den tåpelige teknologien. Vi står opp, sjekker e-post, tuller rundt med alle de teknologiske tingene vi har, og mister rett og slett oss selv, sier hun.
I sitt nyeste kunstprosjekt i Milano, «The Abramovic method», får hun publikum til å låse inn mobiltelefoner og elektronisk utstyr, og roe seg helt ned ved å høre på klokkeslag.
Selv i en alder av 65 år Abramovic ingen planer om å slutte med kunsten.
– Jeg kommer til å fortsette, det er en del av livet mitt. Jeg ofrer alt for dette her. Jeg har ingen mann, ingen barn, jeg bor på hotell i hele verden, og drar hvor jeg trengs. Jeg er totalt tilgjengelig for mitt publikum, for mitt publikum er livet mitt.
Se resten hele innslaget med Marina Abrimovic på Nasjonalgalleriet på NRK2 mandag 9. april kl. 21:10.
