Tirsdag ble det kjent at fondsforvalter Nicolai Tangen gir bort over tusen kunstverk til en verdi av 150 millioner kroner til det nye «silomuseet» i Kristiansand.
Tangen føyer seg inn i rekken av rike menn som gir eller låner bort deres private kunstsamling til kunstmuseer. Blant dem Stein Erik Hagen og Christian Ringnes.
Kunstskribent og forfatter Børre Haugstad mener rikingene heller burde gitt penger til museene og bruker skulpturparken til Christian Ringnes som eksempel.
– De burde ta et større samfunnsansvar. Ringnes kunne både laget en skulpturpark og gitt noe penger til Nasjonalmuseet, sier han.
Ringnes uenig i kritikken
Forretningsmann og kunstsamler Christian Ringnes mener kritikken fra Haugstad er feilslått.
– Kritikken er litt uinteressant. For uansett hva motivasjonen måtte være, så er det sånn at om 50 år er det ingen som vet at jeg hadde noe med Ekebergparken å gjøre, sier han.
Han viser til Frognerparken som eksempel.
– Ingen vet hvem som finansierte Frognerparken. Det folk vet er hva slags kunst som er der nå, sier han.
Definerer hva som stilles ut
Haugstad mener at museene de private samlerne donerer til kan få et utvalg basert på samlernes personlige kunstsmak – til fordel for hva som er viktig rent kunsthistorisk.
Kunstsamler Stein Erik Hagen håper museene tør å ta egne valg.
– Jeg går ut ifra at museene har såpass ryggrad at de klarer å gjøre egne vurderinger på hva slags kunst de vil motta og ikke, ser han.
Direktør for Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, er enig i problematikken, men mener museet hans tar egne valg.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i den kritikken. Noen ganger opplever vi at private støttespillere har for stor innflytelse over hvordan deres kunst skal vises. Det kan være problematisk. For museene ønsker fleksibilitet på hva som skal vises frem, sier han.
Christian Ringnes mener donasjon av kunst kun er positivt:
– Det er viktig at privatpersoner donerer kunst for å skape mangfold, sier han.
Kunst og rikdom hånd i hånd
Kunsten har alltid gått i tospann med de rike og mektige institusjoner, sier professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Øivind Storm Bjerke.
– Vi har fått en formuesfordeling i Norge der flere er blitt rikere, og dermed flere som investerer i kunst. De har igjen fått økt definisjonsmakt innen kunsten, og dette har fungert positivt. De gjør ikke dette for å fremheve seg selv, mener Bjerke.
Det som er et problem, mener han, er at omsetningen av samtidskunst har økt med tigangen, de siste ti årene. Det har gjort at prisene er så høye på denne kunsten at institusjonene ikke klarer å følge prisveksten.