Hopp til innhold

Kritikk mot Nasjonalbiblioteket

Viser frem det kunsteksperter kaller "tvilsomme gjenstander" fra den private samlingen til Martin Schøyen.

Vigdis Moe Skarstein
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk

 

Martin Schøyen
Foto: Scanpix

På nettsidene til  Nasjonalbiblioteket vises det frem kunstgjenstander fra den verdenskjente Schøyen-samlingen som museet ikke vet hvor kommer fra.

Biblioteket fikk kritikk for dette da det for to år siden ble avslørt at Schøyen-samlingen inneholdt tjuvegods.

Likevel publiserer de fremdeles bilder av gjenstander uten eierhistorikk.

 

- Kan være plyndret 

Atle Omland, arkeolog ved UiO, er svært kritisk til samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og den private samleren Martin Schøyen.

 - Da fungerer Nasjonalbiblioteket indirekte som en del av en hvitvasking av gjenstander som har en usikker eierhistorie, og som kan være ulovlig utført eller plyndret fra den arkeologisk lokalitet. Hvis disse gjenstandene er plyndret bidrar nasjonalbiblioteket til å legitimere ulovlig handel med kulturminner, sier Omland.

- Kritikkverdig

Azteker-anhenget i Schøyen-samlingen

 

For to år siden, i forbindelse med at NRK Brennpunkt avslørte at Schøyen-samlingen inneholdt tyvegods fra Afghanistan, ble også Nasjonalbiblioteket kritisert for å publisere samlingen på nett, uten at alle kunstskattenes eierhistorie var dokumentert.

I dag, to år etter, mangler minst to av kunstgjenstandene - en jadestein fra Mayakulturen og et aztekeranheng fra Mexico - informasjon om hvem som har eid dem før, ifølge bladet Museumsnytt.

Omland er kritisk til vurderingen:

- Dette er galt. De bør ikke publisere disse gjenstandene, sier han.

- Holder ikke

Etter tyvegodsavsløringene reforhandlet Nasjonalbiblioteket avtalen med Schøyen om publisering på nett, og ba om dokumentasjon på gjenstander uten eierhistorikk. Hvis ikke måtte de fjernes fra nettsidene, var den klare beskjeden. Men biblioteket fraskrev seg alt ansvar for det som ligger ute på nett.

Jadestein fra Martin Schøyens private kunstsamling

Det holder ikke, mener Omland:

- Det har vært debatt i flere år omkring denne kunstsamlingen. Og det har vist seg at ikke alle er like sikre på historien her. Nasjonalbiblioteket bør ta dette innover seg, og sjekke ut alt som er publisert på nettet, sier han.

- Tvilsom privatsamling

Leif Pareli i Norsk ICOM, en internasjonal museumsorganisasjon, mener det er uheldig at Nasjonalbiblioteket publiserer nettsidene:

- De bør unngå den koblingen mellom en tvilsom privatsamling og en respektabel statlig institusjon. Derfor bør de si opp avtalen med Skøyen. Da får heller Skøyen skaffe seg et eget nettsted, sier Pareli.

Avviser kritikken

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein mener at de ikke gjør noe galt, og holder fast ved at det er Schøyens oppgave å dokumentere eierhistorikken.

 - Vi har et krav til Schøyen om at han skal gå god for de gjenstandene som ligger ute, og at han skal svare på det ved spørsmål, sier Moe Skarstein.

- Men det ligger likevel ute på deres nettsider, har ikke dere da et ansvar?

- Vi mener at det går klart fram at det er en egen database, og at Nasjonalbiblioteket ikke har noe ansvar utover at det gjøres tilgjengelig, sier Moe Skarstein.

Ifølge informasjonssjef  Tonje Grave fikk Nasjonalbiblioteket i går tilsendt dokumentasjon fra Martin Schøyen om de gjeldende gjenstandene. Nasjonalbiblioteket skal nå undersøke opplysningene nøyere.

 

Kulturstrøm

  • Ber USA utvise russiske journalister og ambassadør

    Avisen Wall Street Journal ber USA utvise den russiske ambassadøren og russiske journalister, som svar på pågripelsen av deres korrespondent i Russland, ifølge nyhetsbyrået AFP.

    – En utvisning av Russlands ambassadør til USA, samt alle russiske journalister som jobber her, er det minste vi forventer, skriver avisa i en lederartikkel.

    – Timingen av arrestasjonen ser ut til å være en nøye kalkulert provokasjon for å sette USA i forlegenhet og skremme utenlandsk presse som fortsatt er til stede i Russland, heter det videre.

    Det hvite hus har fordømt fengslingen av Gershkovich og advarer amerikanske statsborgere mot å reise til Russland. Amerikanere som alt befinner seg der, oppfordres til å forlate landet.

  • Vin- og spritflasker kan få advarsler

    Alkoholbruk kan gi økt risiko for en rekke sykdommer, og regjeringen vurderer å merke alkoholholdig drikke med en advarsel.

    Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i befolkningen, og størstedelen av de helsemessige og sosiale rusproblemene i samfunnet er knyttet til alkohol, slås det fast i Folkehelsemeldingen.

    En mulig merkeordning er et av tiltakene regjeringen ser på for å redusere alkoholbruken.

    Norge har satt som mål å reduseres skadelig bruk av alkohol med 20 prosent innen 2030. Det vil være utfordrende siden Norge allerede har tatt ut en stor del av gevinsten gjennom en restriktiv alkoholpoliti. Ikke desto mindre vil myndighetene arbeidere videre for å nå målet, heter det i meldingen, som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram fredag.

    (NTB)