Hopp til innhold

Krangler fremdeles om hvem som hadde skylda for finanskrisen på 80-tallet

Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland i ny ordkrig i NRK-serien «Da vi styrte landet».

Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland i ny ordkrig i NRK-serien «Da vi styrte landet».

Temperaturen er fortsatt høy når Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch diskuterer jappetida på 80-tallet.

Styrtrike aksjemeglere ikledd Armani-dresser kjøpt på kredittkort, mens folk flest slet med boliglånsrente på over 15 prosent.

Slik blir ofte 80-tallets jappetid beskrevet.

Men hvem hadde egentlig skylda for at Norge gikk på den store smellen?

I søndagens episode av NRK-serien «Da vi styrte landet», der Kåre Willoch er hovedperson, nekter han fremdeles for at Høyres liberaliseringspolitikk var årsaken til finanskrisen.

Det blir høy temperatur rundt middagsbordet når dette blir et samtaleemne.

Lånte over pipa

I 1984 gjorde Willoch-regjeringen det lettere å få lån fra norske banker. Samtidig blir kredittkortene allemannseie. Dette førte til en forbruksfest. Nordmenn lånte og brukte penger som aldri før.

Men allerede to år senere, falt oljeprisen til sitt laveste nivå noensinne. Krisen var et faktum.

Gro Harlem Brundtland (Ap) gir Willoch (H) skylda:

– Jeg mener at de som styrte fra – 81 til – 86 må ta hovedansvaret for dette. Det er jo Willoch ikke enig i, han mener at Arbeiderpartiet har skylden for alt. Han klarte å irritere meg.

Tvangsauksjoner av leiligheter og inntauing av luksusbiler til tross – Willoch er sterkt uenig:

– Det er direkte og påviselig feil. Men det er en populær feil hos noen, sier han til de andre rundt bordet under statsministermiddagen.

Privat forbruk dobles

Kåre Willochs livsmotto er «alt med måte». Men nordmenn flest hadde ikke samme innstilling. Det private forbruket ble doblet. Elegant og dyrt var den nye trenden i handlemønsteret.

Men festen fikk en brå slutt. Willoch mente selv at det var fallet i oljeprisen som førte til krisen.

Willoch måtte gå

I 1986 foreslo Willoch-regjeringen en innstrammingspakke for å få å økonomien på rett kjøl igjen.

Willoch stilte kabinettsspørsmål på Stortinget, men fikk ikke tillit til å fortsette. Gro Harlem Brundtland tok over roret.

– Jeg er ganske overbevist om at hvis Stortinget hadde samlet seg om en innstrammingspolitikk Bondevik og jeg var enige om i 1986, så hadde man klart å komme gjennom dette uten noen finanskrise senere, sier Willoch over restaurantbordet.

Gro Harlem Brundtland repliserer raskt og kontant:

– Vi er uenige i analysen av dette, og vi kommer ikke til å komme frem til enighet om dette i kveld.

De to klarer likevel ikke helt å la saken ligge. Til slutt utbryter Willoch:

– Vi trenger visst en megler.

Programmet vises på NRK1 klokka 20.00 søndag 19. november.

Kulturstrøm

  • Flertall på Stortinget beskytter sovende lov om kinoforbud på søndager

    På søndagens kinoprogram i Oslo starter hele ti forestillinger før klokken 13.

    Det er kun lov fordi politiet gir kinoene tillatelse. Loven sier nemlig at man ikke kan ha arrangementer på helligdager mellom kl. 06 og 13.

    Venstre, Høyre og Frp har foreslått å tillate kinoforestillinger før klokken 13 på søndager. Men en samlet venstreside sier nei.

    Stortingsflertallet vil beskytte loven om kinonekt før klokken 13 på søndager, skriver Aftenposten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig.

    – Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uken. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket, skriver hun i en e-post til avisen.

    Flere av kinoene som ofte viser filmer før kl. 13 befinner seg i Oslo. Det er Nordisk Film AS som sender søknader om dispensasjon til politiet. Oslo politidistrikt bekrefter til Aftenposten at de innvilger samtlige søknader.

    RAMMET AV PANDEMIEN: Colosseum kino i Oslo sendte en hilsen til publikum under coronapandemien. Men det kostet kinoer og teatre dyrt at publikum ble vant til å sette hjemme.
    Foto: Gitte Johannessen / NTB
  • «Oppenheimer» vinner toppprisen på SAG-utdelingen

    Filmen «Oppenheimer» er tildelt prisen for beste skuespillerensemble på Screen Actors Guild-utdelingen i Los Angeles. Dette er den gjeveste SAG-prisen.

    Film- og TV-prisene fra Screen Actors Guild (SAG) ble delt ut i Los Angeles natt til søndag norsk tid av skuespillerforbundet SAG-AFTRA. Mange av medlemmene der er også blant de som stemmer fram Oscar-prisene. SAG-prisene pleier å gi en viktig pekepinn om hvilke amerikanske filmer som får flest Oscar-priser.

    «Oppenheimer» handler om fysikeren J. Robert Oppenheimer, som ledet arbeidet med utviklingen av den første atombomben i USA.

    (NTB)