Truet av råte på grunn av klima

– Garmo stavkirke er vår store stolthet. Og for Lillehammer og Norge er det et umistelig kulturminne. Det forteller Torger Korpberget, avdelingsleder i stiftelsen Lillehammer museum.

Han har ansvar for å forvalte byggene som står på Maihaugen. Også stavkirken.

Historien til Garmo stavkirke går helt tilbake til 1000-tallet da en lokal bonde bygde kirken på gården sin. Olav den hellige var så glad for dette at han ga bonden fiskeretten i det lokale vannet som takk.

På 1200-tallet ble den gjenoppbygget og stod siden på Garmo gjennom mange hundre år.

Til den i 1921 ble gjenoppbygget på Maihaugen friluftsmuseum på Lillehammer etter at en lokal ildsjel fant de originale byggematerialene.

I dag er den en av 28 originale stavkirker i Norge.

Maihaugen og stavkirken er norsk historie i fysisk form, mener Korpberget.

Men nå er stavkirken truet av klimaendringene. Det har oppstått råteskader i treverket, og Norge står i fare for å miste et av de viktigste kulturhistoriske bygningene vi har.

– Det er viktig å huske at stavkirken er bygget for et tørt klima. Når det blir mye fukt og nedbør, oppstår råteskader, sier Torger Korpberget.

Råteskader er biologiske angrep på treet som fører til at husene rett og slett smuldrer bort. Klimaendringene øker faren for dette ifølge Borgar Aamaas, seniorforsker på CICERO Senter for klimaforskning.

Hvordan klimaendringene påvirker norsk kulturarv avhenger først og fremst av hvor store utslippene blir fremover.

Men i et dramatisk scenario med store utslipp vil det blir mer nedbør, mildere vintere og høyere fuktighet, forklarer Aamaas. Dette tåler ikke trebygg.

Dårlig forfatning

Maihaugen er ikke alene om dette problemet.

I en undersøkelse utført av Kulturrådet viser det seg at 55% av kulturhistoriske bygninger er i så dårlig forfatning at de må restaureres.

Hvis ikke trues bevaringen og formidlingen av kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv over hele landet, forteller Kristin Danielsen som er direktør i Kulturrådet.

Blant museene i undersøkelsen er det en viktig fellesnevner: Tre er det viktigste byggematerialet.

– Her er det snakk om å sette av ressurser til vedlikehold av byggene. Vi må investere i vedlikehold og restaurering av sårbare bygg. Det må på plass nå, sier Danielsen.

Prisen for å fikse dette problemet er 3,2 milliarder kroner.

– Hvem bestemmer om pengene blir innvilget?

– Det blir vår nye regjering. Men når to direktorat under to forskjellige departement samarbeider slik som vi og Riksantikvaren, føler vi at vi har en ganske god sak.

– Vi føler at vi blir lyttet til, tilføyer hun.

Les også: En skattkiste i fare

Dette er viktig for ettertiden vår

Tilbake på Maihaugen er Korpberget optimistisk.

Han sitter med inntrykk av at myndighetene ser alvoret i saken og er villig til å fordele de nødvendige ressursene for å løse problemene.

Han nøler ikke når vi spør han om Maihaugen er viktig for norsk kulturarv.

– Det er viktig for ettertiden og samtiden vår. Vi må dokumentere for å vise frem vår felles historie. Og det originale er ekstra viktig når vi sitter og forvalter fortiden.