– Vi holder koken. Det er ikke slutt ennå. Erru gærn, vi kan ikke noe annet!
Backstreet-gitarist Petter Baarli er klar i talen, der han sitter i sofakroken sin, omgitt av gitarer, rockeplakater, forsterkere.
«Pass på, voktes av pitbull med AIDS» sto det på døra inn til Baarli og konas leilighet. Men innenfor ventet kun to fredelige, svartkledde, jubilerende rockere – Baarli og vokalist Bjørn Müller – klare til å prate om et liv viet rock’n’roll.
Evig unge
– For 10 år siden sa dere at dere var fanatiske i forhold til rock, det holder stikk ennå?
– På stigen er rock på alle de øverste trinnene, så et stykke ned kommer dama, og så et par øl! Alder betyr ingenting så lenge fingre, føtter og hue fungerer, sier Petter Baarli (43) og spretter rundt som levende bevis på kunsten å være tidløs. Han har statue av Chuck Berry (82) ved TV-en, der yndlingsprogrammet «The Thirsty Traveller» ruller og går, og sier at «for gammal» ikke lenger er et gangbart begrep i rocken.
– Hadde det vært for pengas skyld, hadde vi sluttet for tusen år siden. Men vi vet rocken holder oss evig unge, sier Bjørn Müller.
De to gliser og sier at når de møter fansen som har vært med fra starten, så er de helt like:
– De er som oss, vi forandrer oss ikke. Samme klærne, samme svarte håret, he he.
Men Backstreet-gutta forteller at de også får mange nye fans, unge folk. Dan, bassisten, fikk skinnjakken sin signert av dem etter en konsert. en gang. Nå spiller han med Backstreet.
Sånt synes de er kult – akkurat som de synes det er stilig å spille med sine egne gamle helter, Honest John Plain og Casino Steele, i bandet The Last Rock’n’Roll Band – hvor hele tre av Backstreet Girls-besetningen nå inngår.
13 nye låter
Det var nettopp Honest John Plain som sørget for at det ble Frankrike-tur da Backstreet Girls’ nye skive skulle spilles inn i fjor. Han satte dem i kontakt med garasjerockspesialisten Jean Cataldo med Rock On-studioet der både Johnny Thunders, han fra New York Dolls, og The Boys har spilt inn plater.
Albumet slippes mandag, har tittelen «Just When You Thought Things Couldn’t Get Any Worse... Here’s The Backstreet Girls», og er plate nummer 15 etter at bandet debuterte med albumet «Mental Shakedown» i 1986.
– Det er en vanlig skive for oss, hevder Petter Baarli. Med det mener han at bandet holder seg til sin vanlige oppskrift: De spiller det de sjøl liker. Enkelt og greit.
– Vi har aldri hoppet på trender, vi faker ikke, vi gjør det vi kan best. Seks strenger og skru opp. Fansen skal vite hva de får. Kjøper jeg Tuborg, vil jeg ha Tuborg, og ikke Hansa, sier Petter Baarli og tar seg en slurk av den grønne boksen.
Bare egne låter
Høye, tynne Bjørn Müller har vært med siden 1986, med unntak av et par-tre platers tid. Han og Petter Baarli er som telegrafstolpen og tilhengeren når de poserer i døråpningen for fotografen, men tilsynelatende riktig så samkjørte.
– Jeg og Bjørn krangler lite. Du skjønner, jeg kan bli litt hissig når folk ikke skjønner hva jeg vil, fastslår Petter igjen, og vil ikke si så mye mer om det indre bandlivet enn dét.
For utskiftninger har det blitt i disse 25 årene, ikke minst på vokalistfronten. Listen over tidligere bandmedlemmer er dobbelt så lang som over nåværende besetning.
Men den harde kjerne består, tvers gjennom pauser og friår.
– Petter har alltid vært primus motor, låtskriver, riffmaker på over 200 låter. Da blir det enhetlig, uansett, fastslår Bjørn Müller, og legger til:
– I 25 år har Backstreet Girls bare spilt egne låter. Det er ikke verst i et lite land som Norge.
– Ikke noe bedre
4. april skal Backstreet Girls feire seg selv med en stor jubileumskonsert på Rockefeller i Oslo. Dit kommer gjester, blant dem Honest John Plain, og Petter Baarli lover en greatest hits-parade «for oss og fansen», som han sier.
– Vi kjører også inn noen gamle obskure låter, og 4-5 fra den nye skiven, lover han om evenementet. Deretter blir det spillejobber utover året.
– Backstreet Girls er et liveband fremfor alt, sier han stolt.
– Hadde vi vært i USA, hadde vi hatt egne hus for lengst. Vi hadde vært som Iggy Pop, sier Bjørn Müller og nikker mot en av veggplakatene.
– Ja, men vi har gitarer da! sier en like blid Baarli.
– Og forsterkere, stemmer Müller i.
De har ny platekontrakt nå, med Voices Music & Entertainment, og er godt fornøyd med det.
– Ellers har vi bare ikke noe apparat rundt oss. Ingen bil, ingen roadier. Først nå får vi oss øvingslokale igjen. Men vi har masse god musikk – og får mye respekt, sier Baarli som er like glad «bare vi får spelle».
– Det kommer vi til å fortsette med så lenge det er gøy, kanskje i 25 år til. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å gjøre det vi digger mest.