– Det er ingen revyskaper som er gal nok til å satse på så store lerreter og ta sine egne ideer så langt ut. Ingen som våger å være så kompromissløs som han var, sier Ole Paus.
– Da det nærmet seg premiere på Dags revy var luftrommet over Oslo svart av fly som kom fra hele verden med strutsefjær, pelser, diamanter og hvem vet hva. Han visste ikke hva nøysomhet var når det gjaldt å gi folk det beste han kunne finne på.
– Han var fryktelig modig
Ole Paus gikk på samme skole som Dag Frøland. Han forteller at Frøland lagde store revyer på Oslo Katedralskole allerede den gangen. To ganger i året hadde Dagrevy på skolen, som han skrev selv, instruerte og satt opp.
– Det var utrolig morsomt, han var veldig dyktig. Det gjorde et veldig sterkt inntrykk på en gymnasiast at en annen gymnasiast var kledt ut som Marlene Dietrich og sto på bordet og sang.
– Han var modig, fryktelig modig allerede da. Han var liksom den ensomme gutten i skolegården, men han hadde all respekt på grunn av revyene sine.Han var rystende intelligent og kunnskapsrik allerede da, sier Ole Paus.
– Det går veldig inn på meg, for jeg var veldig glad i ham, sier Ole Paus til NRK.
– Fantes bare én av hans kaliber
– Dag Frøland var en fantastisk person, det fantes bare en av hans kaliber. Han stiller i samme kategori som Leif Juster. Frøland var en rar og morsom person, som brydde seg om alle og så opp til oss gamle, sier Wenche Foss.
– Han døde for tidlig. Det er alltid leit når sånne mennesker som har betydd noe for norsk teater- og revyliv går bort. Jeg er veldig glad for at fikk oppleve ham, sier Toralv Maurstad til NRK.
– Han var en ener
Andreas Diesen var barndomsvenn av Frøland. Han synes det er vanskelig å beskrive Frøland.
– Dag Frøland var ikke en person, han var så mye. For det første var han en stor revyartist, han var en perfekt revyforfatter og for veldig mange tidligere ansatte var han en meget dyktig revydirektør.
– En del mennesker vil huske ham for hans briljante parodier, videre vil veldig mange huske ham for de storslagne parodiene han hadde på Chat Noir sent på 1970-tallet og hele 80-tallet. Det var revyer med kostbare nummer, store orkestre og i den sterkeste av forestillingene tror jeg det var 18 jenter i balletten. Han elsket den gode gamle revytiden.
– Gikk litt over grensene
Kari Simonsen husker Frøland som en person som har gjort enormt mye.
– Han gikk litt over grensen av og til, men spilte for fulle hus. Det er et stort tap for norsk revy, selv om han ikke har vært der på flere år, sier hun.