Kikket ut av vinduet, drept av prosjektil fra krigsskipet Blücher

Et glimt ut av kjøkkenvinduet ble skjebnesvangert for Anette Marie Hansen. 9. april 1940 ble hun trolig det første sivile offeret, drept av et prosjektil fra det tyske krigsskipet Blücher.

Historien om et krigsoffer

Kjell Eskelund forteller hvordan bestemoren ble drept 9. april 1940.

Anette Marie Hansen hørte bråk og trodde det tordnet. Hun gikk bort til vinduet og ble truffet av et tysk prosjektil fra det tyske krigsskipet Blücher som ble senket utenfor Oscarsborg.

Forfatteren Ingar Sletten Kolloen står på terrassen i huset til Hansen på Gylte ved Drøbak og ser rett på Oscarsborg festning.

det første sivile offeret

Anette Marie Hansen ble trolig det første sivile offeret da krigen startet. Drept av et prosjektil fra det tyske krigsskipet Blücher da hun så ut av kjøkkenvinduet i Drøbak. Her til venstre på bildet sammen med familie.

Foto: Marianne Rustad Carlsen

– Hun ble bokstavelig talt delt i to. De to barna som var i huset kom løpende og fant henne, forteller Ingar Sletten Kolloen.

Dette er en av de mange historiene han forteller fra andre verdenskrig i sin nye bokserie «Under krigen».

– Ja, det var faren min som var sønnen hennes og dette var da min bestemor, sier Kjell Eskelund som nå bor i huset. Historien fra krigen rammet familien hardt. To barn ble morløse og ingen orket å bo i huset på flere år.

Ingar Sletten Kolloen

Forfatteren Ingar Sletten Kolloen har samlet historien fra hele Norge. Hendelser under krigen som blir en del av hans verk om andre verdenskrig. Her sammen med Kjell Eskelund som opplevde at bestemoren hans ble drept.

Foto: Marianne Rustad Carlsen

Nasjonal arv

– Faren og søsteren hans som fant bestemoren min ble helt hysteriske og ropte mamma, mamma, mamma. For hun blødde jo så ille, forteller Kjell Eskelund. Begge barna skjønte at moren deres var død.

Historien er fortalt til nye generasjoner som Kjell Eskelunds eget barnebarn, Magnus Eskelund Johansen.

– Det er veldig mange som er interessert i historien om andre verdenskrig, sier 18 åringen som nok opplever at historien om sin tipp-tipp oldemor bringer krigen nærmere ham selv.

– Jeg har også vært i kontakt med mange etterkommere og ser hvordan disse sterke historiene, enten de er heroiske, skamfulle eller vonde som her i Drøbak, går videre i familiene. De blir en del av den private familiearven. Men de er jo også en del av den nasjonale arven, sier Kolloen.

Gruppebiografi om krigen

Det hvite huset er omgitt av idyll, blått hav, blå himmel og fullt av blomster rundt murveggene. Men etter det tragiske som skjedde, flyttet bestefaren til Kjell Eskelund ut i uthuset.

Fire år senere ble huset bebodd igjen, da faren til Kjell Eskelund giftet seg. Bestefaren hans flyttet aldri tilbake. Det var altfor vondt.

Forfatter Kolloen skal nå skrive seg gjennom krigen.

– Det jeg først og fremst er opptatt av er å hente frem hundrevis av mennesker som gjennom sine historier forteller hvordan det var å leve under krigen. Enten du var statsminister, bodde her i Drøbak eller i Kirkenes som ble oversvømt av tyskere. Jeg prøver å hente frem folk fra hele Norge. Jeg vil lage det jeg kaller en stor gruppebiografi for det norske folk, sier Kolloen.

Bestefar og barnebarn

Historien til familien blir fortalt fra generasjon til generasjon. Her Kjell Eskelund sammen med barnebarnet Magnus Eskelund Johansen som har hørt historien om sin tipp-tipp oldemor som døde på kjøkkenet 9. april 1940.

Foto: Marianne Rustad Carlsen

Han har jobbet sammen med et team av historikere og researchere i fire år med det første bindet som handler om 1940. Og han regner med at han vil bruke seks år til på de neste bøkene om krigen.

– Denne historien fra Drøbak var veldig spesiell, sier han. Det ble en del av krigshistorien som rammet en hel hele familie. Han forteller at han har et håp om at folk vil reflektere litt rundt det at krig er noe som rammer folk fortsatt selv om det skjer under andre himmelstrøk.

Kulturstrøm

  • Blir Artist in Residence

    John Zorn (67) blir Artist in Residence på Moldejazz neste år. Det seier festivalsjef Mariann Bjørnelv til rbnett.no. Den amerikanske multiinstrumentalisten og komponisten har vore på jazzfestivalen tre gonger før. Festivalen ønsker også å få verdsstjerna John Legend tilbake til utescena på Romsdalsmuseet.

    John Zorn
    Foto: Pressebilde
  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

Flere kulturnyheter