Selv om åpningen var imponerende og de gode tilløpene mange den neste halvtimen, havnet Foo Fighters og publikum likevel lenge på litt halvdistanse. Foto: Robert Mora / Getty Images.
David Grohl er en likandes fyr. Den tidligere Nirvana (og nåværende Queens of the Stone Age)-trommisen har klart det de færreste klarer, å tre ut av en legendes skygge og meisle seg ut en ny velfortjent plass i rockhistorien med et nytt band.
Det har Grohl gjennom syv år og fire album klart med Foo Fighters, og det har han klart uten å bli selvhøytidelig eller arrogant eller på andre måter miste den jordnære kontakten med sine omgivelser.
Spektrum i klubbformat
Dette skapte også en sympatisk ramme rundt den Petre-sendte og utsolgte Foo Fighters-konserten onsdag i Oslo Spektrum, for anledningen omgjort til klubbformat med 6000 fans tett sammenstimlet på gulvet.
Scenen var av det meget nøkterne slaget for en slik arena å være, og Grohl var blid og omgjengelig, der han frontet bandet i enkel hvit t-skjorte og slitte jeans.
Og det enkle og upretensiøse gikk også igjen i musikken, enten han trakk den i en hardrockende retning eller rendyrket den pønka grønsjstemningen fra Nirvana-perioden - eller for den saks skyld beveget seg over i den mer melodiøst popete delen av sitt repertoar.
Knallåpning
Denne oppskriften presenterte Foo Fighters allerede fra starten, der de gikk knallsterkt ut med hiten og den skarpskårne rockeren ”All My Life”, etterfulgt av energiske ”My Hero”.
Mens den vakre og stemningsmettede poplåten ”Learn To Fly” noen minutter seinere viste at Foo Fighters også behersker denne delen av spekteret.
Nedover
Selv om åpningen var imponerende og de gode tilløpene mange den neste halvtimen, havnet Foo Fighters og publikum likevel lenge på litt halvdistanse.
Med et repertoar fortrinnsvis hentet fra FF-gjengens to siste album, "Nothing Left To Lose" og "One By One", var ikke Grohl og hans tre Foo-kumpaner råe nok i det harde hjørnet, desperate nok i det emosjonelle hjørnet og heller ikke luftige nok i det popete hjørnet.
Dermed klarte ikke bandet å holde på åpningens elektriske stemning i salen, og det ble til tider både slapt og avventende, før Grohl & Co klarte å tenne gnisten igjen den siste halvtimen.
Arbeidsseier
Slik at de kunne dra i land en fortjent arbeidsseier med en stilren og reggisert programstigning.
Fra den vakre balladen ”Tired of You” via en femminutters lang kontaktskapende monolog om snus og Cardigans (!) til en herlig rockete utblåsning i ”Aurora”. Og med ”Breakout” som et symbolsk og verdig punktum for ekstranumrene og den halvannen time lange konserten.