Kai-Samuel blir spurt om hjelp til slektsforskning hver dag

Er du nysgjerrig på hvem bestemoren din egentlig var? Eller vil du gjerne vite mer om historien til oldeforeldrene dine – eller et ukjent søsken?

Det er du ikke alene om.

Interessen for slektsforskning har blåst i været de siste årene. Slektsforsker Kai-Samuel Vigardt (35) har opplevd en enorm pågang i innboksen etter han dukket opp på TV-skjermen som gravende slektsdetektiv i «Ukjent arving» på NRK.

– I dag har jeg vel fått 50-60 henvendelser. Det er jo hyggelig, men det kan også bli litt overveldende. Noen ganger orker jeg nesten ikke å se på telefonen, forteller Vigardt til NRK.

Identitetssøkende

Det er tydelig at mange ønsker å vite mer om sine forfedre og Vigardt har vært en hjelpende hånd for mange.

Nå hjelper han folk til selvhjelp. For han strekker ikke til lenger. Og han ser at det ikke er så lett for folk å manøvrere seg frem i et landskap av alskens arkiver på egen hånd.

At interessen for vår slektshistorie har økt kan Simon Trøan, som er rådgiver i Arivverket, bekrefte.

– Folk har blitt mer nysgjerrige, og mye er nok takket være programmer som «Hvem tror du at du er» og «Ukjent arving». Men vi er mer identitetssøkende og opptatt av vår egen herkomst enn før, mener han.

Leste folketellinger som 13-åring

Vigardt er en del av romanifolket og vokste opp med besteforeldre som elsket å fortelle historier. Moren drev med slektsforskning på egen slekt, og hjalp mange av sitt folk med familiegjenforening.

Det omreisende romanifolket er en minoritet som har måttet tåle mye urett gjennom historien. Familier ble ødelagt og barn ble skilt fra foreldrene sine.

Morens store interesse for slektsforskning sådde en spire – for dette ville også sønnen drive med.

Vigardt gikk inn i granskingsbobla allerede som tenåring. Slektsforskning er kanskje ingen typisk tenåringshobby, og det var flere som la merke til den noe originale 13-åringen.

– Jeg møtte ei dame i Moss for tre uker siden, og hun sa hun husket meg fra Moss bibliotek. Hun jobbet med slektsforskning, og satt i slektshjørnet på biblioteket.

– Hun sa at jeg pleide å komme med bussen fra Våler til Moss for å sitte og lese folketellinger på et lite apparat. Ho syntes det var helt usedvanlig morsomt.

Trangen til å hjelpe

For slektsforskning krever mye tålmodighet. Men for den unge forskeren er det spesielt én ting som gjør jobben verdt det.

– Ofte finner jeg ingenting, men når jeg finner det ene lille gullkornet, er det verdt all jobbingen. Det er jo på en måte en detektivjobb, og det er spennende.

Romanifolket har alltid hatt en sterk fortellerkultur – noe han definitivt har valgt å videreføre. Men det er også andre aspekter ved minoriteten som står hjerte hans nært.

For selv om Vigardt har vært skånet mot fordommer og hatytringer i oppveksten, vet han hvor mange av hans folk som har møtt motstand og kjempet for rettferdighet.

– Jeg har flere slektninger som har blitt tatt fra foreldrene sine – og jeg har hatt et stort engasjement i det å finne igjen de som forsvant fra min slekt, sier han og fortsetter:

– Identitet og familie har vært en viktig kampsak for folket mitt, og derfor betyr det mye å kunne hjelpe folk med å finne hverandre igjen, forteller han.

Stort og komplekst

Men hvor enkelt er det egentlig å grave i sin egen slektshistorie?

Det finnes utallige arkiver på både statlig og kommunalt nivå, og det er mye man kan finne så lenge man vet hvordan man skal gå frem.

– Arkivverden er stort og komplekst, og det er ikke lett å finne frem om man ikke vet nøyaktig hva man skal lete etter. Og det er faktisk bare 2-3 prosent som er tilgjengelig på nett – resten finnes bare i fysisk form og må sees på lesesalene i de ulike arkivene, forteller Vigardt.

Men hvor vanskelig er det for folk å starte sin egen slektsgransking?

Rådgiver Trøan fra Arkivverket mener det er mye man i dag kan finne på nettet, så lenge man vet hvor man skal lete.

– Det kommer helt an på hva man skal finne ut av. Men så lenge man oppsøker de riktige stedene er det mye info som er tilgjengelig – men alt er ikke åpent opp til vår tid, slik som helsejournaler og straffeopplysninger.

Arkivverket består av Riksarkivet, Statsarkivet, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Digitalarkivet er Arkivverkets nettsted for publisering av digitalisert arkivmateriale.

Lettere tilgang i fremtiden

På nettet finnes også ulike slektsforskningsplattformer, som MyHeritage og Geni – men der råder Trøan folk til å være litt kritiske.

– Det er hobbyforskere som legger ut det de har funnet ut, og legger de inn én feil i et slektstre, kan det fort forplante seg.

På spørsmål om tilgjengeligheten er for dårlig for folk, svarer Trøan dette:

– Vil man starte som slektsforsker er veldig mye i Digitalarkivet. Men hvis man vil grave ytterligere så man oppsøke de store arkivene, fysisk.

– Kommer det til å bli enklere å finne informasjon i fremtiden?

– Ja, arkivene blir mer og mer digitalisert, selv om det alltid vil være noe som ikke blir det. Digitalarkivet jobber med å oppgradere nettside nå for å gjøre det mer intuitivt for folk.

I første sesong av «Ukjent arving» hjalp Vigardt folk som kontaktet han, og han brukte mye tid på å hjelpe folk med å lage slektstre.

– Nå har jeg ikke tid til å hjelpe folk, men jeg prøver å veilede de om hva de kan gjøre selv, avslutter Vigardt.

Kai-Samuel Vigardt gjester Lindmo fredag. Se intervjuet på NRK 1 eller når du vil på NRK TV.