Imre Kertész
Kaddisj for et ikke født barn
Oversatt av Ove Lund
Pax 2000
En kaddisj er en jødisk bønn for de døde. Den blir gjerne lest av en sønn for en avdød far. Kertész snur opp ned på dette. Boka er formet som en bønn fra en far som ikke vil sette barn til verden. Denne faren, som bare nevnes med forbokstaven B. er i likhet med Kertész forfatter og oversetter. Det er lenge siden jeg har lest en så god roman.
Dødsfuge
Kertész har en snirklete stil med lange setninger og mange gjentakelser. Ett tema er gjennomgående: Forfatteren graver en grav i skyene, sier han, han graver en grav i luften, der ligger man ikke trangt. Han gjentar det gang på gang, lik temaet i et musikkstykke. Ordene er hentet fra den jødiske forfatteren Paul Celans mest kjente dikt, Dødsfuge. Å skrive om dette på en ny måte, er nesten umulig å tenke seg. Men Kertész’ nærmer seg det umulige.
Dødsfugens tema er blant annet: Hvordan leve videre når så mye av det du hadde kjært er gått opp i røyk, i selve røyken fra gasskamrene? Graven i luften for Kertész er hans egen barndoms grav. Men også graven for barnet som aldri blir født.
Skrekkherredømme
”Kaddisj for et ikke født barn” er full av referanser til litteratur og filosofi, uten at romanen av den grunn blir tung. Et av de sterkeste partiene skildrer forholdet til faren i tidlig barndom. Etter foreldrenes skilsmisse havner den unge gutten på et internat med hard disiplin. Verre blir det når han kommer tilbake til faren som tiåring og opplever en holdning like autoritær som på skolen, men utøvd med kjærlighet. Et ”hjertevarmt skrekkherredømme” kaller han det.
Mye av boka er den voksne mannens henvendelse til den konen han ikke vil ha barn med. Her finnes også mye svart, absurd humor. Denne kvinnen er hovedpersonen i min neste roman, sier Kertész med et smil i et ferskt intervju med avisa ”Die Zeit”.
Jeg for min del kan knapt vente, det haster med å få flere av Kertész bøker oversatt til norsk.
Tom Egil Hverven
Kulturnytt, NRK P2