Ibsen levde med Julian i ni år - fra han kom til Italia i 1864 og til han endelig fikk "Keiser og galileer" ferdig i 1873. Hva er det ved Julian som tente Ibsen?
Evnerik og nervøs lesehest
Vi har gode kilder om
Julian. Han var selv pennefør og har etterlatt seg skrifter. Også en samtidig historiker bidrar til å gjøre Julian tydelig for oss.
Den historiske Julian var evnerik, men nervøs og skiftende. Man gjør narr av ham ved keiserhoffet - en spinkel lesehest med blekk på fingrene. Fetteren hans, Konstantin den stores sønn Konstantios, er blitt enekeiser etter å ha stått bak alle drapene på slekningene. Julian lever i konstant frykt for ham.
Fra hærfører til keiser
Julian er student i Aten da
han får melding om at Konstantios har gjort ham til tronfølger og vil sende ham til Gallia for å lede krigen mot germanerne. Julian viser seg til alles forbauselse å være en meget god hærfører og blir derfor en alvorlig trussel for keiseren, som vil arrestere ham og henrette ham. Julian reiser seg mot ham og lar seg utrope til keiser. Før det kommer til kamp, dør Konstantios. Her slutter første del av skuespillet, "Cæsars frafall".
To brytningsår i keiserstolen
Konstantios var i navnet kristen og hadde forbudt ofringen ved de gamle greske templene. Som keiser vil Julian åpne dem igjen og sidestille alle religioner. Han er nyplatoniker og sannsynligvis påvirket av Mithras-religionen, som var kristendommens sterkeste konkurrent rundt år 300. Han forsøker å reformere og nyskape den greske gudeverden, men får ikke folket med seg.
Som keiser og administrator er Julian en dyktig finans- og sosialpolitiker i de snaue to årene han får virke. Han blir drept i et slag mot perserne i 363. Andre del av dramaet, "Keiser Julian" handler om disse snaue to regjeringsårene og hans kamp mot de kristne.
Opprøreren Julian inspirerte til drama
Det er vel neppe tvil om at det var Julians opprør og kallsfølelse som tente Ibsen - og flere andre forfattere i hans samtid. Dette er tiden for det moderne gjennombrudd. Halvdan Koht beskriver klimaet slik: "Naturvitskap og bibelkritikk vendte våpna sine mot kristenlæra. Alt syntes samle seg om å velte den religionen som i halvt-anna tusen år hadde rådd i Europa. Det var ei bryting mellom gamal og ny tru som endefram gjorde opprøret til keisar Julian aktuelt."
Tvilsom tåpe eller interessant reformator?
Ettertidens tolkning av "Keiser og galileer" har stort sett vært avhengig av ståsted: Mener man at kristendommen har vært en velsignelse for menneskeheten, blir Julian en tåpe som prøver å stanse framskrittet. Mener man at kristendommen har vært en mer tvilsom velsignelse, blir Julian en interessant opprørsskikkelse.
Hvor sto Ibsen? Det er verdt å registrere at i hans dikting etter "Keiser og galileer" finnes det ytterst få spor av kristendom.
Carl Henrik Grøndahl