Den første (av mange) Masada-skiver kom for snaut 10 år siden og er Zorns jødisk-inspirerte utforskning av musikk. Masada på MoldeJazz i 2003 var uregjerlige Zorn’s første i elektrisk utgave og bandet var forsterket med gitarist Marc Ribot. Zorn var dirigent og spilte saxofon, Cyro Baptista perkusjonist, Trevor Dunn bassist, Kenny Wollesen trommis og James Saft spilte orgel.
Alle med bakgrunn i musikk som ligger til siden for hovedgatene. Konserten i Bjørnsonhuset var adspredd rikt musikalsk, omhverandre hardt og mykt.
Fri musikk med trøkk, intensitet og tilstedeværelse jaget fra start. Fra sin midte foran på scenen dirigerte Zorn musikerne rundt. Samspillene byttet med tette overganger, rikt underbygd og klart framført. Det massive anslaget groovet og uventede utbroderinger pirret.
Marc Ribot (49) lirket ut nedtont americana og stakk med skrikende rock. Foto: Rune Johansen, NRK.no/musikk.
Henført og bortført
Fra den kompakte og rikt arrangerte åpningssekvensen vekslet sekstetten til en minimalistisk filmmusikk-aktig sfære som Ribot og Baptista anrettet. Baptista laget filmmusikk med Zorn på 80-tallet og de tre New York’erne har det siste tiåret vært forent i ulike konstellasjoner.
Sammen skapte de salige tider for de som er glad i mye musikk. Regisserte improvisasjoner og fri utfoldelse fløt i en uanfektet masse. Samtidig forholdt instrumentene seg interessante.
Baptistas rikholdige blanding av perkutive redskap, fra den dypeste tromme - via sandpapir og skjell - til den minste pling eller svosj hadde sin naturlige plass i Molde Jazz-programmets mest varierte konsert.
Etter et ekstranummer og til stående applaus måtte Baptista fortelle publikum at de ønsket å spille mer, men måtte rekke flyet videre.