Hopp til innhold

Vakkert puslespill om forspilt liv

Med nydelig språkbeherskelse pusler Mirjam Kristensen sammen bitene av et liv. Nennsomt skriver hun frem en respekt for stemmer som ikke så ofte høres.

Mirjam Kristensen

Mirjam Kristensen belyser et liv fra mange sider i sin nye roman.

Foto: NRK / Anne Cathrine Straume

Mirjam Kristensen skriver om den store kjærligheten - og de brutale tilfeldighetene som gjorde at de to elskende aldri fikk hverandre. Hun pusler sammen dagboksnotater, brev og levende menneskers minner til et mangfoldig dokument over en ensom kvinnes liv. Men først og fremst, tenker jeg, tvinger hun frem en respekt for gamle mennesker.
Slik åpner romanen:

De er overalt, de gamle menneskene. De står og venter på drosje, sitter på benkene i parkene, går langs fortau med trillebager halvfulle av ukas matvarer. En lang rekke av grå sjeler som venter på å forsvinne, en kø av døende som sleper seg bortover fortauene mens de gule bladene fra høsten daler langsomt ned over hodene deres. Gamlinger med hodene fulle av historie, avsluttede hendelser og forgangne episoder som spilles om og om igjen. Jeg er også en av dem. Jeg skal snart dø.

Mirjam Kristensen: "Jeg har ventet på deg" (s.9)

Det som ble borte

Mirjam Kristensen: Jeg har ventet på deg

Mirjam Kristensen: Jeg har ventet på deg, Roman, Oktober forlag 2014

Jeg-fortelleren er Paula, arkitekt, omlag de 80. Hun har levd i Oslo et langt liv, først tvangssendt av moren under krigen for å bo hos onkelen sin, nazisten; senere alene, uten noen gang å besøke familien på Sørlandsøya igjen, uten noen gang å snakke med sin egen mor igjen. Paula er ikke den eneste fortellereren i romanen, en dag dukker nemlig grandniesen Anna opp på den ensomme, gamle kvinnens dør, og slik har det seg at Paula begynner å fortelle.

Men mye er skjult, kapittel for kapittel avdekker forfatteren hendelsene som forårsaket at 18 år gamle Paula mistet kontakten med familien sin. Vi får høre hvordan tragiske tilfeldigheter gjorde at hun aldri traff igjen ungdomskjæresten David, den jødiske gutten som var feriegjest på øya den uforglemmelige sommeren i 1942.

Kor av stemmer

Å skrive om krigen kan ikke akkurat sies å være originalt. Er det en tidsepoke norske forfattere, hva enten de skriver skjønnlitteratur eller sakprosa har grepet fatt i de siste femti årene, så er det vel 1940-tallet. Mirjam Kristensens stoff er derfor gjenkjennelig. Likevel føles det friskt. Det kan skyldes historiene hun selv har hatt tilgang til gjennom arbeidet som bibliotekar i "Stiftelsen Arkivet", et senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand. Følelsen av nødvendighet kan også skyldes at krigen ikke blir hovedfokus, men en forvanskende ramme for tilfeldighetene som - kanskje - likevel ville inntruffet.

Originalt er det heller ikke å la ulike stemmer komme til orde og utfylle hverandre. "Jeg har ventet på deg" er en klassisk lappeteppe-roman, der hemmeligheter i fortiden og de konsekvensene de har hatt, blir belyst, en etter en, fra ulike fortellere og ståsteder. Det er vi som leser som skal sitte igjen med et helthetlig bilde til slutt, om enn Kristensen gjør det vel lettvint for oss gjennom selv å knytte sammen de fleste løse tråder.

Lever vi eit rikt liv?

Subtil Sørlandsskildring

Originalt eller ikke; Mirjam Kristensen turnerer de ulike innsiktene på sobert vis. Hun skriver tilgjengelig, det blir aldri vanskelig å følge med på skiftene i synsvinkel. Beskrivelsene av tradisjonelle interiører, med porselen og blondeduker, eller registreringen av de gamle sørlands-damenes hang til å skyve oppmerksomheten over på mat og kaffe når fortroligheten kan bli truende, er godt sett og rørende beskrevet.

For meg blir det først og fremst Kristensens rene språk og sympatiske blikk som gjør dette til en minnerik roman. Respekten for gamle mennesker, som alle bærer på en genuin historie, gjennomstråler romanen og gjør den til en fortelling som ikke bare underholder med sin sørgelige kjærlighets- og svik-historie, men som også minner oss på hvor viktig det er å ta vare på historiene, også de som ikke ligger klart opp i dagen.

Kulturstrøm

  • Gitarlegenden Duane Eddy er død

    Eddy døde av kreft på sykehuset Williamson Health, opplyser kona Deed Abbate, ifølge nyhetsbyrået AP.

    Duane Eddy var født i delstaten New York, men bodde i Arizona da han fikk sitt store gjennombrudd med låten «Rebel-'Rouser» i 1958. Han ble også kjent for blant annet «Because They're Young» og sin versjon av Henry Mancinis «Peter Gunn».

    Eddy betegnes som en av rockehistoriens mest innflytelsesrike instrumentalister og var en stor inspirasjonskilde for artister som George Harrison, Bruce Springsteen og John Fogerty, skriver Guitar World.

    (NTB)

    Duane Eddy under Stagecoach Music Festival i Indio i California i 2014.
    Foto: AP
  • Fausa og Antonsen til scenen sammen

    Atle Antonsen, Trond Fausa og Vidar Magnussen er blant skuespillerne som er klare for komedien «Peter Pan går til helvete» på Chateau Neuf i januar 2025.

    Ifølge en pressemelding blir oppsetningen den første norske versjonen av «Peter Pan Goes Wrong», som er spilt på Broadway og West End tidligere.

    Kim Haugen skal regissere og Bjarte Hjelmeland er produsent, og også Siw Anita Andersen, Nils-Ingar Aadne, Kristine Grændsen, Jan Martin Johnsen, Modou Bah og Tiril Heide-Steen står på rollelisten.

    Lena Kristin Ellingsen og Trond Fausa Aurvag på «Oppenheimer»-premiere i London i 2023.
    Foto: Vianney Le Caer / Invision / AP
  • Forfatteren Paul Auster er død

    Forfatteren Paul Auster er død, 77 år gammel, melder New York Times.

    Den svært produktive forfatteren ble beskrevet som en «litterær superstjerne». Han ble kjent på 1980-tallet med sin postmodernistiske gjenopplivingen av noir-romanen.

    Forfatteren var for nordmenn mest kjent for New York-trilogien, «Moon Palace» og «Brooklyns dårskap». Bøkene kom ut i henholdsvis 1985-1987, 1989 og 2005. Auster skrev også dikt, essays og filmmanus, blant annet.

    Han døde i sitt hjem i Brooklyn, etter komplikasjoner i forbindelse med lungekreft.

    Auster giftet seg i 1981 med norskættede Siri Hustvedt, som også er forfatter. Paret har vært på flere turer til Norge og har også deltatt på Aschehougs hagefest sammen.

     Paul Auster fotografert i 2011. Han har grått hår, gredd tilbake, mørk frakk og skjorte. Han ser bestemt, men vennlig inn i kameraet.
    Foto: BOB STRONG / Reuters