Internett konkurrerer ut radio

Internett har passert radio, og er nå tredje største massemedium, etter avis og TV. Fersk statistikk viser at flere og flere bruker Internett, og de bruker mer og mer tid foran skjemen.

PC internett
Foto: Rune Petter Ness / Scanpix

Norsk mediebarometer som lages av Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no , viser at nordmenns mediebruk er forbausende stabil. TV og avislesing holder seg, men bakfra kommer bruken av Internett fossende.

Mediebruk: Norsk mediebarometer 2006
Foto: Grafikk: Statistisk sentralbyrå

Daglig bruk øker mest

For første gang passerte internett radio i utbredelse. Tall fra 2006 som ble lagt frem i dag, viser at tre av fem (60 prosent) bruker Internett i løpet av en dag, mens 54 prosent lyttet til radio.

Internettbruken har økt fra 55 til 60 prosent det siste året, og det er det største utslaget i 2006-statistikken. Tiden som tilbringes foran skjermen øker også, fra 44 til 53 minutter daglig.

- Nordmenn er vanemennesker, men det er ikke tvil om at Internett konkurrerer ut aviser og radio, sier statistikkrådgiver Odd Frank Vaage i Statistisk sentralbyrå.

Jentene kommer

Bruken av Internett øker i alle aldersgrupper og for begge kjønn, men menn er fortsatt de mest aktive. Unge menn er de største brukerne (83 prosent), men i den aller yngste aldersgruppen, under 16 år, leder jentene.

- Dette henger troilig sammen med utbredelsen av chatteprogrammer som MSN, tror seniorforsker og sosiolog Rich Ling i Telenor FoU.

Timene flyr

Kvinner bruker Internett i gjennomsnitt 40 minutter daglig, mens menn tilbringer mer enn en hel time daglig foran skjermen (66 minutter). Men blant dem som bruker nettet, er bruken i snitt nå på nesten halvannen time (89 minutter) daglig.

Bruken av Internett henger sammen med høy utdanning og inntekt, og er mest brukt i byer og tettsteder.

Magnetene

Tre av fem som bruker Internett, leser nyheter hver dag. Det er denne delen av Internett som vokser raskest blant norske nettbrukere.

62 prosent bruker e-post, hver tredje bruker leter etter faktainformasjon, og like mange (32 prosent) bruker Internett til å gå i banken, kjøpe billetter og annen e-handel.

Tekst-TV faller

En av tre ser på tekst-TV daglig. De største brukerne er voksne menn. Bruken vokste jevnt fram til 2000, men fra 2003 har det vært en liten nedgang. 34 prosent bruker Tekst-TV en gjennomsnittsdag i 2006, ned fra 36 prosent i 2005.

Radio stuper

Radiolyttingen faller i alle aldersgrupper. Også blant de eldste, selv om de fortsatt er de ivrigste. I aldergruppen over 67 år, falt andelen som daglig hører radio fra 64 til 54 prosent i fjor. NRK P1 er fortsatt største kanal (24 prosent), med P4 etter (17 prosent). Kanal 24 hadde 5 prosent oppslutning..

Kulturstrøm

  • Robyn til Øyafestivalen

    Øyafestivalen slipper sitt tredje stornavn til 2019-utgaven. Fra før av har headlinerartistene The Cure og Karpe blitt sluppet. Den svenske artisten Robyn ga nylig ut albumet «Honey», hennes første på åtte år, og skal i den forbindelse turnere i USA og Europa i 2019, ifølge Variety. Turneen starter i Stavanger og Bergen i februar, og billettene ble revet bort på sekunder, skrev Bergensavisen da billettene ble lagt ut der. NRK P3s musikkanmelder ga albumet «Honey» terningkast 4.

    Robyn
    Foto: Claudio Bresciani/TT / NTB Tema
  • Disse kan vinne Bokslukerprisen

    80.000 elever på 5. og 6. trinn har lest og vurdert norske skjønnlitterære barnebøker fra det siste året, skriver Foreningen !les i en pressemelding. Nå har 20 skoleklasser nominert disse fem finalistene: «Kokotopia. Riddere, hekser og prikkedøden» av Simon Stranger og Helena Lindholm,«Zombieutbruddet. Byrået for ikke-hendelser» av Robert Næss, «Anton og andre flokkdyr» av Gudrun Skretting, «Bobla» av Siri Pettersen og «Ingen sover trygt i natt» (bildet) av Mari Moen Holsve. Nå skal ti juryklasser fra hele landet lese bøkene og kåre vinnerboken. Prisen deles ut på Verdens bokdag 24. april 2019. Foreningen !les står bak flere tiltak for å øke leselysten blant unge, som litteraturprisene Ungdommens kritikerpris og Uprisen.

    Ingen sover trygt i natt
    Foto: Cappelen Damm
  • Gikk langt inn i personlige minner

    – Et uskarpt fotografi fungerte bedre akkurat der, sier Steffen Kverneland om hvordan han illustrerte tegneserieromanen «En frivillig død». Den handler om farens selvmord og tiden før. – Det kom som lyn fra klar himmel, for meg. Han hadde psykiske problemer, gikk på medisiner, men det hjalp ikke, sier Kverneland til litteraturprogrammet Brenner live. Mesterlig utført, mente NRKs litteraturkritiker om boken da den kom ut i høst.

    Utdrag fra tegneserieromanen En frivillig død