Atle Næss
Innersvinger
Gyldendal 2002
Barndomsskildringen brer om seg som en slags Alzheimer i litteraturen, sa den russiske forfatteren Wladimir Kaminer frekt til meg nylig. Når du blir eldre, så oppstår lengselen etter å gå i barndommen, korttidsminnet blir sjaltet ut, til fordel for minnet om, tja, din første grønne sykkel for eksempel.
Også norsk litteratur er rammet av samme sykdom.
Utmerkede forfattere som Torborg Nedraas, Johan Borgen, Inger Hagerup, Tove Nilsen, Bjørg Vik, Per Petterson, Roy Jacobsen og Lars Saabye Christensen er noen av dem som har sørget for at hver knaus i dette landet har snart fått sin historie i form av en eksemplarisk barndomsskildring.
Jeg tenker meg at årsakene til dette er mange, og noen av dem er av mer teknisk karakter. En oppvekst er et takknemlig skjema å skrive en roman inn i. Barndommen skrider som kjent ubønnhørlig framover, med en stadig utveksling av inntriører og mennesker. Alt er i bevegelse, i motsetning til det stusselige og statiske voksenlivet, der du sitter trygt og traust i rekkehuset med Volvo, villa og vovve.
Utvikling
Sjangeren barndomsskildring har jo absolutt utviklet seg i løpet av de siste årene. Oppveksten til Barnum i Saabye Christensens "Halvbroren" hadde form av et skissemessig og etterpåklokt filmmanus. I sommer oppdaget jeg at hele Sverige satt og leste historien om oppvekst til Malmö-gutten Johan Kraft i romanen "Underdog". Forfatteren Torbjørn Flykt blandet svært elegant nåtid med skildringene av Olof Palmes og Ingmar Stenmarks Sverige.
Barndommen er nå en så velbrukt litterær slagmark, at forfatterne burde tenke seg om både en og to ganger før de tenkte på å gi den ut i bokform. For vi lesere er blitt kresne. Det er ikke nok å ha levd på sekstitallet, vi forlanger at det er noe annet der også, noe nytt, ellers så gir vi blaffen og slår på teven i stedet!
Skøytetider
Hva har det så Atle Næss å tilby oss i sin roman "Innersvinger"? Jo, først og fremst skøytetider og isete stadionanlegg. Næss er generasjonskamerat av Dag Solstad og Jan Erik Vold, og i denne boken følger vi Per Floberg starter i hans livsvandring fra en østlandske flatbygd på sekstitallet til Grünerløkka på nittitallet. Floberg starter som sportsjournalist i Arbeiderbladet, før han får jobb i et informasjonsbyrå av typen Geelmuyden Kise.
Det er mennesket i norgeshistorien Atle Næss vil skildre, og han holder seg trofast til de store emnene i norsk historieskriving, som abortloven og oppløsningen av kringkastingsmonopolet. Han lar Floberg, oppsøke flyktige åttitallsfenomen som Aha, og glansete tenåringsmagasiner. Han er tidlig ute med både aksjer og EDB, og han er i nærheten når politikerne krangler om hovedflyplass og Lillehammer OL.
Skolemesteraktig
Atle Næss har vært lærer og skrevet sakprosa, og det er i det hele tatt er det noe skolemesteraktig over denne boken. Atle Næss har en slags historikernøyaktighet som bringer tankene i retning av lærerkollegaen Karsten Alnæs, og hans dramatisering av norgeshistorien i "Historien om Norge". Romanen til Næss minner meg også en del om boken "Ut" av historikeren Harald Berntsen, hvor Berntsen flettet oppveksten sammen med framveksten av en ny venstreside i Norge tidlig på sekstitallet.
Men Næss mangler Berntsens presise språk. Jeg har vel sjelden lest så stivbeinte dialoger som det Næss presenterer her. Det svinger ikke, for å si det med en blødme som boken for øvrig også er full av.
Overtydelig
Og på side 106 forteller Næss oss like godt rett ut hva boken egentlig handler om: I virkeligheten var det avviklingen av det sosialdemokratiske Norge Per Floberg skuet på skøytebanene, og under ski-VM året etter. Sånn henger det sammen. Som leser føler jeg meg litt undervurdert. Den type konklusjoner foretrekker jeg å erkjenne på egen hånd.
"Innersvinger" av slentrer av gårde gjennom gårsdagens og dagens Norge, uten å anstrenge seg nevneverdig for å gjøre disse mer eller mindre kjente begivenhetene om til litteratur. Atle Næss har skrevet en helt grei kulturhistorie om Norge. Det må bare ikke forveksles med diktning.
Av Knut Ameln Hoem
Boktilsynet, NRK P2
21.08.2002
Se også