- Tøft å se på mens deltakerne slet

I kveld er det duket for sjette og siste episode av «Ingen grenser», hvor Lars Monsen har ledet en trupp på elleve funksjonshemmede deltakere over Nordkalotten.

Nett-TV: Se alle "Ingen grenser"-episodene her!

Etter kveldens sending stiller Ingen grenser-deltakerne Aleksander Øverland- Berg og Kjell Bjelland opp i nettmøte her på NRK.no.

Send inn dine spørsmål nå!

Les svarene fra Aleksander og Kjell her

Sett av over én million hver gang

Serien, som er nominert til Gullruten i to kategorier , har blitt en seersuksess av dimensjoner. Gjennomsnittlig har mer én million nordmenn sett hver episode.

– Serien har hatt en markedsandel på 55, 6 prosent. Det vil altså si at over halvparten av de som ser på TV på dette tidspunktet ser på Ingen Grenser, opplyser Siri Andresen, medieanalytiker ved NRK.

Men Ingen grenser har ikke blitt til av seg selv, og med på turen var også NRK og Mastiffs produksjonsteam bestående av 17 menn og kvinner.

Foruten to rullerende TV-team bestående av regissør, lydmann og fotograf, bestod grunncrew'et av en produsent, to produksjonsassistenter, en cateringansvarlig og en lege.

Tre sikkerhetsmedarbeidere var også til enhver tid med på turen. Mot slutten av ekspedisjonen utvidet man sikkerhetsbemanningen med tre mann.

– Da deltakerne skulle stige ned i det bratte, våte og farlige Hellemojuvet mot slutten av ekspedisjonen, måtte vi safe med ekstra sikkerhetsmedarbeidere, forteller produsent Vebjørn Ytreberg fra Mastiff.

– Fikk sikkerhetsmedarbeiderne det travelt underveis?

– Nei, utover de to kanoveltene i første episode skjedde det ikke noe dramatisk som gjorde at de måtte gripe inn, sier Ytreberg til NRK.no.

(Saken fortsetter under bildet)

Han var krystallklar på at deltakerne skulle klare seg selv under hele ekspedisjonen.

– Dette var jo en ekspedisjon for dem, så med mindre det var snakk om liv og helse – og her går det jo selvsagt en grense – så skulle vi ikke gripe inn, understreker han.

- Tøft å ikke kunne hjelpe til

Geir Evensen, nettreporter og ansvarlig for Ingen grenser-bloggen , syntes det var tøft å se deltakerne slite uten å kunne gripe inn.

– Det var tøft å stå og se på at de sleit bak meg med rullestoler uten å kunne hjelpe til. Men sånn skulle det være, sier Evensen.

Heller ikke når kameraene var rigget ned, ble det lånt en hjelpende labb til ekspedisjonsdeltakerne.

– Nei, det stemmer. Mange tror at deltakerne fikk hjelp utenfor filmingen, men det fikk de ikke. De gjorde alt selv, sammen med Monsen, understreker Evensen.

Produksjonsteamet bodde heller ikke på samme camp som ekspedisjonsdeltakerne.

Isteden slo de opp teltene sine et stykke unna, slik at deltakere virkelig skulle føle at de var uti villmarka.

– På enkelte leirområder kunne vi skimte produksjonsteamet langt borte, forteller Kjell Bjelleland, som altså stiller i nettmøte etter kveldens sending.

Spesialpedagogen fra Haugesund merket at produksjonsteamet syntes det var ubehagelig at de ikke kunne gripe inn i problemfylte situasjoner.

– Særlig i starten merket vi at det var litt rart. Folk sliter og faller om hverandre, mens en kameramann og en fyr med en lydstang står rett opp og ned og ser på uten å gripe inn. Men vi visste jo at sånn skulle det være sier Bjelland.

Var på befaring før opptak

Før ekspedisjonen tok til, var produksjonsteamet var på befaringsreise og gikk gjennom størsteparten av ruta.

– Man må alltid kjøre en backup-løsning i tilfelle noe går galt når man lager en slik produksjon. Vi hadde med en bobil som fungerte som en teknisk enhet. Den fulgte med så langt det var mulig, sier Åse Bendiksen, utøvende produsent for Ingen grenser.

(Saken fortsetter under bildet)

Kjell Bjelland forteller at kameramennene var svært bevisste på hvor de stilte seg opp underveis.

– Ofte rigget de seg til der det var lettest å stå. Da måtte vi gå der hvor det var ekstra kronglete. Det var fristende å be dem flytte seg, men kanskje ble det bedre TV at vi sleit litt ekstra, ler Bjelland, som stadig vekk blir gjenkjent hjemme på gata i Haugesund:

– Det er særlig byens løse fugler som kommer bort og forteller at de har sett meg på TV. Jeg har hatt mange flotte samtaler med uteliggere som har gjenkjent meg fra programmet, forteller den blide rogalendingen.

Han ser fram til kveldens nettmøte, og håper på et variert utvalg med spørsmål:

– Forhåpentligvis blir det mer enn bare ros. Jeg svarer veldig gjerne på litt praktiske spørsmål også, smiler Bjelland.

Send inn spørsmål til Aleksander og Kjell nå!

Ingen grenser på Facebook