Det foregår også en krig på sosiale medier

Det er igjen krig i Europa.

Russiske styrker nærmer seg den ukrainske hovedstaden Kyiv.

Ukrainske myndigheter ber innbyggere lage molotovcocktailer på Twitter.

Men på internett foregår det også en krig mellom partene.

Den startet for mange år siden.

• LES OGSÅ: Ukraina under angrep

Krigen på internett

– Det har foregått en informasjonskrig over lengre tid, forklarer Bente Kalsnes.

Hun er medieforsker ved Høyskolen Kristiania.

Hva er en informasjonskrig? Og hvordan driver man det?

En informasjonskrig er kampen om virkelighetsbeskrivelsen.

Når man ser byer blir bomba og sivile med blodige sår, ser det dramatisk og voldelig ut.

Så hvordan klarer Russland å forsvare det de gjør ovenfor egen befolkning?

Og når man ser bilder av helt vanlig ukrainere som har fått utdelt våpen og er klare til å slå tilbake, hvordan kan de forsvare det de gjør?

En av måtene å gjøre det på, er ved å male bilder og fortelle historier.

Kalsnes forklarer at russiske myndigheter sprer «historier» eller «myter» om at Russland er truet av vesten, og at de derfor må beskytte seg selv.

Disse «mytene» blir spredt via internett og sosiale medier, med god hjelp fra de statlige mediene i Russland.

– Russland har i en lengre tid fremstilt historier om at vesten er fiendtlig innstilt til Russland, og at Ukraina er styrt av nazister, forteller Kalsnes.

Disse fortellingene er gjentatt over lang tid, og er med på å skape et verdensbilde som mange i befolkning kan tro på.

– Særlig hvis de ikke har alternative informasjonskanaler.

Førstelektor i retorikk på Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal, forklarer at det er dette mange kriger handler om: hvilke narrativ og argumenter man bruker for å sikre seg støtte på hjemmebane og til dels i internasjonale sammenheng.

– Selv om Putin liker makt og muskler, og er en totalitær ledertype, så har han også behov for applaus og forståelse i sin egen befolkning for å sikre støtten han trenger for sine handlinger.

På russisk TV har det de siste dagene blitt sendt bilder av mennesker som kommer med tog fra øst-Ukraina, noe Ringdal mener er svært effektiv bruk av historier.

– De skaper en fortelling der de sier: endelig! Se her! Her kommer ukrainere i toglass tilbake til friheten i Russland.

Så når den eneste historien vanlig russere får, er Putins versjon, er det enklere for russere å godta invasjonen.

Så hvordan responderer Ukraina på dette?

Mens Russland og Putin er nostalgiske i sin argumentasjon, gjør Ukraina det stikk motsatte, forklarer Ringdal.

– De sier «vi er en selvstendig nasjon, vi er anerkjent av alle internasjonale organer og vi finner oss ikke i å bli trakassert av naboen vår».

Når ukrainske myndigheter gir beskjed om at de er sterke og vil slåss, så er det enklere for ukrainere å gjøre det.

Kalsnes forklarer at i Ukraina har de opprettet en nettside som heter StopFake, der journalister og forskere jobber med å faktasjekke informasjon som kommer fra Russland.

– Vi ser at både Ukraina og mange europeiske land har prøvd å korrigere og faktasjekke de historiene som kommer fra Russland, sier Kalsnes.

Fra EUs side har de i 2015 opprettet en egen nettside som heter EU vs Disinformation.

– Disse nettsidene forsøker å tilbakevise en del av disse mytene som Russland prøver å bygge opp om.

Det finnes flere måter å drive krigføring på sosiale medier

På TikTok har ukrainere publisert videoer av bombede gater.

Den type videoer kan også mobilisere folk, sier Ringdal. Det virker positivt på å samle landet.

– Man bruker kanaler som på mange måter kan sies å fungere som flagg. Man vifter med flagg, står opp, viser seg frem og gjør handlinger som forteller: vi står sammen.

Statlig aktører og terroristorganisasjoner bruker også sosiale medier for å rekruttere folk som er sympatiske til deres ståsted, forklarer Kalsnes.

– Man kan også bruke det for å gradvis spre et fiendtlig bilde eller forklaring på en situasjon. Man kan gjøre det over en lengre tid, i små drypp, for å forsterke et narrativ om hvordan ting henger sammen.

Sosiale medier kan også brukes til å spre falske nyheter eller bevisst feilinformere folk for å spre politiske budskap.

Og det kan også brukes for å skape kaos.

– Man kan skape kaos ved å forvirre befolkningen og skape mistillit til myndighetene og media i et land, slik at det blir vanskelig for innbyggere å vite hva de skal tro på.

Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant ved Forsvarets høyskole, forklarer at russerne akkurat nå bruker sosiale medier til å sende ukrainske soldater en beskjed om at de må overgi seg.

– Ukrainske soldater får meldinger med beskjed om at alle som forlater avdelingene sine vil fritt kunne dra hjem til familiene sine. Underforstått sier de at de som ikke gjør det vil bli mål for en massiv aksjon fra Russland.

– Men hva med ukrainerne?

– President Zelensky fastslår i talene sine at de er sterke, de er ukrainere og de vil slåss. Dette gjentas også i sosiale medier.

Karlsen forklarer at sosiale medier har vært en integrert del av krigføring siden 2007, da Israel angrep Gaza.

Men samtidig mener han at man ikke må overdrive rollen til sosiale medier i denne konflikten, da det foregår omfattende kamper sånn som nå.

– Det er den som har militærmakten og overlegne styrker som avgjør kampen. Da spiller sosiale medier en mye mindre rolle.