NRK Meny
Normal

Hvite negre

The White Negro er en tekst av Norman Mailer fra 1957. Mailer vil forklare hva beatgenerasjonen står for. Og hva jazz har med saken å gjøre.
Det begynner med Auschwitz, atombomber og morderiske sider i vestens sivilisasjon.

Norman Mailer, foto Wikipedia
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates Beat og Jazz del 9, 30.04.2011

Den andre trettiårskrigen
Historikere har antydet at det kan være fornuftig å se første og andre verdenskrig under ett, som én, stor, europeisk krig. Altså at europeerne (og USA) var i masseslagsmål i en eller annen form fra 1914 til august 1945 da bombene falt over Hiroshima og Nagasaki.

Fornuften i denne synsmåten ligger først og fremst i det at man ikke kommer unna de sterke morderiske kreftene i vestens sivilisasjon. Etter den første trettiårskrigen, 1618-48, kom erkjennelsen om at «sånn kan vi ikke ha det», de dyrekjøpte og blodige erfaringene som befordret prinsippene om toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter. (Hume, Spinoza, Locke, Hobbes m. fl.)

Mailer leser beatgenerasjonen eller hipsteren inn i en slik kontekst, en ny amerikansk eksistensialisme, hvis jeg forstår ham rett. Men hvorfor tittelen «The White Negro?»

The White Negro
I totalitære, repressive samfunn er det farlig å være kritisk. Å stille spørsmål ved ledernes kunnskap og motiver er risikabelt. Mailer hevder videre at Amerikas afroamerikanske befolkning har levd i et demokrati med totalitære tendenser i mer enn to hundre år – i USA. Totalitær – med tanke på raseskillepolitikk i et Amerika som feirer ideene om frihet og likhet.

Derfor er det ikke rart at da den generasjonen som var gammel nok til å kjøpe seg en drink under andre verdenskrig – ble møtt av et umotivert krav om konformitet og tilpasning på femtitallet – ikke rart, altså, at noen fra denne generasjonen ble nysgjerrig på hva amerikanske negre hadde å tilby av eksistensielt tankegods. Jazz, rythm & blues og rock hørte jo sammen med drinken.

J.F. Kennedy
I 1963, et år før han ble myrdet, talte daværende president i USA, J. F. Kennedy for ny lovgiving om amerikaneres borgerrettigheter:

  • «Vi amerikanere snakker om frihet over hele verden, og vi hyller vår egen frihet her hjemme, men skal vi si til verden – og til oss selv, at Amerika er frihetens land, unntatt for negrene? At vi ikke har noen annenrangs borgere her i landet – unntatt negrene? At vi ikke har klasse eller kastesystem i USA, ingen gettoer, intet Herrefolk, unntatt for negrene?»

Det oppsto et ideologisk trekantforhold i de store byene i Amerika: Rotløs ungdom, arbeidsledige afroamerikanere og eventyrlystne bohemer og intellektuelle møttes – og så ble hipsteren født. Hipsteren er i følge Norman Mailer the White Negro.

Hipsteren og jazzen
Marijuana var bryllupsgaven, babyen var det nye, hippe språket. Men den viktigste medgiften var det negeren som ga: Ingen svarte kan spasere nedover gata i full visshet om ikke å støte på vold. ”Hjemmets trygge arne” med far og mor og jobb og hage er en vits for millioner av afroamerikanere, og dette kommer til uttrykk i musikken:

Et kick på lørdagskvelden, sinne, sorg, lidenskap, klynking, hyl og desperasjon og orgasme– alt kommer fram i jazzen.» En selvforståelse a la Hemingway: «Det som får meg til å føle meg bra er det identisk med Det Gode.»
(Mailer, the White Negro, s 3)

Musikken
De av dere som bruker Spotify kan høre ukens musikkstykker i sin helhet i Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Hi Fly , Mel Tormé og George Shearing
2: I Can't Get Started . Bunny Berigan

Rythm & Blues ble etterhvert tidens melodi. Her er Lionel Hamptons orkester i en medley der alle ingrediensene til en god kveld på den lokale skjenkestua er tilstede:

NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne videoen fra Youtube

Kulturstrøm

  • Populær 50 år etter sin død

    Charlotte Wankel er gjenstand for mye interesse, 50 år etter sin død. Hvem var hun, en av våre mest fremtredende moderne kunstnere? Radiomagasinet Studio 2 er på saken.

    Visste du at Norge akkurat nå er dypt inne i en snøkrabbe-krig? EU og norske myndigheter er rykende uenige om hvem som skal få fiske snøkrabber på Svalbard og ikke minst hvor mye de skal fiske. Nå skjerper EU kravene etter instruks fra sin egen fiskerikomité. ** I sommer har Aftenposten avslørt en rekke tilfeller der eksamenssensorer i høyere utdanning har satt karakterer som fremstår som helt tilfeldige. Nå mener Extrastiftelsen at tildelingen av forskningsmidler også foregår på svært tilfeldige måter. ** Lenge har vi trodd at det kun var menn som reiste til Paris for å lære malerkunst av Henri Matisse. Nå viser det seg at også den kvinnelige kunstneren Charlotte Wankel var elev hos den franske mesteren. 50 år etter sin død er hun endelig i ferd med å få sin anerkjennelse. ** Turkmenistans president Gurbanguly Berdymukhamedov – bedre kjent som Arkadag har blant annet forbudt sorte biler, badetøy, neglelakk og hårfarge. Men hvem er han? ** Vi fortsetter vår serie om musikken som kanskje litt ufrivillig har blitt sommerhits. I dag handler det om ABBA-låta "Our Last Summer". ** Netflix-serien "Orange is the new black" handler om rikmannsdattera Piper Chapman som plutselig havner i fengsel og alle de rare menneskene hun møter innenfor murene. Nå er sjette sesong her og vi anmelder.
  • Fotball-VM ble radiosuksess

    Lytterne har strømmet til den digitale radiokanalen NRK Sport under fotball-VM.

    – Oppsiktsvekkende gode tall. Vi har vært helt oppe i 28 prosent markedsandel på den mest hørte kampen (kvartfinalen Russland–Kroatia), sier fungerende mediedirektør i NRK, Arne Helsingen (NTB).

  • Mange feil i «World of Warcraft»

    Den nye versjonen av «World of Warcraft» som blei lansert denne veka var langt frå feilfri, melder VG. Fleire programfeil fører til at spelarar slit med å kome seg forbi fiendane; dei er rett og slett for gode til å slåst. Selskapet bak, Blizzard, forsikrar om at dei fiksar fleire hundre programvarefeil per dag.

    Gutt spiller World of Warcraft
    Foto: NIGEL TREBLIN / AFP