Hopp til innhold

Hver fjerde under 40 mener de er for flinke for jobben sin

Over 25 prosent av nordmenn under 40 mener de er overkvalifisert for den jobben de har, viser en undersøkelse fra Norstat og Finn.

Kontor

OVERKVALIFISERT: Mange unge nordmenn mener at de er overkvalifisert for jobben de har. Illustrasjonsfoto.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Mange unge føler de ikke får utnyttet kompetansen sin fullt ut i jobben, er fasiten i undersøkelsen.

Christopher Ringvold

Jobbanalytiker og produktdirektør i Finn, Christopher Ringvold.

Foto: PRIVAT

Årsaken er et manglende samsvar mellom hva unge arbeidstakere utdanner seg til, og det jobbmarket faktisk trenger, sier jobbanalytiker og produktdirektør Christopher Ringvold i Finn.

– Det er for eksempel en ekstremt stor etterspørsel etter teknologer. Den etterspørselen kommer garantert til å øke i årene fremover. Men hvis vi ser på hvor mange med teknologiutdanning vi utdanner, så er det ikke samme endring, sier Ringvold.

Undersøkelsen om jobbmarkedet er gjort av Norstat for Finn. Ifølge dem, tilsvarer dette 85 milliarder kroner i uutnyttet kompetanse.

Mer samarbeid mellom utdanning og jobb

– Her er det et klart signal om at det ligger et uforløst potensial hos norske arbeidstakere. Og det kan tyde på at Universiteter og Høgskoler ikke i stor nok grad samarbeider med næringslivet for å forstå hvilken kompetanse de faktisk har behov for.

Men hvorfor er det så mange unge som går på jobb og føler at de ikke får gjort det de egentlig er gode for?

Karriereveileder Elaine Bloom, tror at et arbeidsmarkedet i endring og det at det er vanskelig å kjenne seg selv som person, kan være grunnen.

Elaine Bloom

Karriereveileder Elaine Bloom.

Foto: Kaja Marie Andreassen / NRK

– Tidligere var man jo i jobb mye lenger. Nå er det litt mer usikre fremtidsutsikter med teknologi og globalisering. Og så er det vanskelig å kjenne seg selv godt, sånn som arbeidsmarkedet er nå, sier Bloom.

Unge drukner litt

Et arbeidsmarkedet med utallige muligheter, gjør det også vanskelig for mange unge å ta et valg forteller Bloom. Man kan rett og slett drukne litt i havet av muligheter.

– Det de fleste unge sier til meg er at de aner ikke hva de skal velge. Så man blir gjerne med litt der venner går, eller det som kan være trendy på sosiale medier. Det var en periode veldig mange som ville bli Youtubere, og det er det enda.

Bloom tror i likhet med Ringvold at et bedre samarbeid med utdanning og arbeidsmarkedet, kan hjelpe de unge arbeidssøkere til å ta bedre valg.

Og hun tror det som blir viktig som arbeidstaker fremover er å utøve mot, være fleksibel, og å jobbe mot kompetansevridning.

Før har vi tenkt at enten så blir du sykepleier, eller så jobber du med teknologi. Jeg lurer på om utdanning bør skru seg mer mot at man bør kunne litt av alt. Kanskje blir jeg en sykepleier, som også kan fikse en robot, avslutter Bloom.

Kulturstrøm

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor
  • Regjeringa gir 300 millioner i satsing på lærebøker i papir

    – Starten på en tydelig markering av skrift og bøker, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

    Pengene er øremerket fysiske bøker.

    – Forskning viser at elever lærer mer ved å lese fysiske bøker, sier kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun.

    Hun sier regjeringen nå tar grep for å snu dårlige lesetall.

    – For mye iPad, skjerm og for lite bøker har ikke vært bra for leselysta, sier statsministeren.