Hopp til innhold

Hva vil vi med Oslo?

Hva slags hovedstad er vi i ferd med å få? Utvikler byen seg i den retning befolkningen ønsker? Aftenposten og NRK inviterte til åpent hus, mens striden om en rekke milliardutbyggingsprosjekter raser.

Debatt på Litteraturhuset

Thomas Thiis Evensen, Stian Berger Røsland, Ulf Holmene og Elin Børrud deltar i debatten om Oslos framtid.

Foto: Tore Meek/Knut Falch/Berit Roald/Terje Bendiksby / Scanpix

Litteraturhus-debatt 15.02

Panelet på Litteraturhuset i Oslo i kveld.

Foto: NRK

Se om igjen sendingen fra Litteraturhuset:

Aftenposten og NRK inviterte til folkemøte på Litteraturhuset i Oslo, der tema var Oslos framtid som by. Du kan være med og si din mening!

Thomas Thiis Evensen

Thomas Thiis Evensen

Foto: Aftenposten

Elin Børrud

Elin Børrud

Foto: Aftenposten
Stian Berger Røsland

Stian Berger Røsland

Foto: Aftenposten
Ulf Holmene

Ulf Holmene

Foto: Aftenposten

Folkemøtet blir også sendt i reprise i NRK 2 tirsdag kl. 10 og søndag kl. 12.45.

Byen der "alle" vil bo

Demokrati har ikke preget prosessen med å forme hovedstaden. I kveld derimot er talerstolen åpen.

- Vi vil se på om det er politikerne eller entreprenørene som former Oslo, sier debattleder Knut Olav Åmås.

- En hver by har sine særtrekk. Oslo er en kolasj av landsbyer. Disse trekkene må sikres og dyrkes, og det fordrer en overordnet plan. Hva er det byen vil være? Dette må gjelde tross skiftende politiske retninger, mener Thomas Thiis Evensen, arkitektur- og historieprofessor.

Oslo er en by hvor innbyggerne ønsker å bo, mener Høyre-byrådsleder Stian Berger Røsland, og peker på at innbyggertallet har økt med 120.000 mennesker de siste 20 årene.

- Vi må godta at når vi blir flere, må noen kvaliteter forsvinne, mens andre kvaliteter vil komme til, sier Elin Børrud som er professor i by- og regionplanlegging. Det handler blant annet om hvordan infrastrukturen er organisert, slik at vi kan ta i mot store arrangementer som for eksempel kulturarrangementer mener hun.

Ikke avvikling, men utvikling

Ulf Holmene peker på at byutvikling er et ansvar for Riksantikvaren.

- Byutvikling er ikke avvikling, men utvikling, sier han og mener utfordringen er å ta tilstrekkelig hensyn til kulturminner.

- Det må være en avveining mellom det vi har og det vi skal få. Da trenger vi alle de ulike oppfatningene som finnes. Vi skal ikke skape ny arkitektur, men ta hensyn til at det som allerede finnes får beholde sin form.

- Vi er ikke imot utvikling av Bjørvika, men opptatt av å ta vare på de viktige bygningene i Oslo, slik at vi ikke tømmer det historiske Oslo for innhold, sier Holmene.

Disse er i debatt-panelet

  • Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo (Høyre).
  • Ulf Holmene, seksjonssjef hos Riksantikvaren.
  • Elin Børrud, arkitekt og professor i by- og regionplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.
  • Thomas Thiis-Evensen, professor i arkitekturteori- og historie ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

Debattledere er kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten og programleder i NRK, Ellen Wesche Guttormsen.

Programleder for samsendingen i P2 er Arild Opheim.

Speakers corner

I "Speakers corner", får publikum si sin mening på direkten i Litteraturhuset, og stille spørsmål til paneldeltakerne.

Førstemann ut var arkitekt Kim Skaara, som mener det er viktig å alltid tenke seg om, underveis i en byplanleggings-prosess.

- Det vi ser er at de reguleringsplanene vi jobber med aldri er ufeilbarlige. Det er alltid tid for å se om alt går riktig for seg. Bjørvika-utbyggingen er på størrelse med en by som Lillehammer, derfor er det veldig viktig at vi tar oss tid til å tenke oss om, så vi ikke kommer til å klandre noen i ettertid, sier Kim Skaara som selv jobber med reguleringsplaner.

Jan Carlsen, arkitektur-skribent, mener estetikk er viktig, men at det sosiale aspektet må komme foran.

- Vi vil ha en byutvikling som reduserer forskjellen mellom øst og vest, ved å ta en snuoperasjon for området Grorud-dalen, og gjøre det mulig for folk flest å bo i Bjørvika, sier Carlsen.

Tidligere sendinger

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters