NRK Meny

Hun var Norges Peggy Olson

Margaret Johansen var den første kvinnen som fikk reklamebransjen «Gullblyanten». – Det var ikke mye «Mad Men» over bransjen. Det var mest olabukser og skjegg, sier hun.

Margareth Johanson

Margaret Johansen vant gullblyanten som første kvinne da hun var 48 år. – Skulle gjerne vært det foruten, sier hun.

Foto: Kreativt forum

Artikkelen er flere år gammel.

Peggy Olson fra Mad Men

Peggy Olson gjør karriære i reklamebransjen, og klatrer fra stillingen som sekretær.

Foto: Frank Ockenfels 3/AMC
Margaret Johansen

Margaret Johansen, slik hun fremstår i dag.

Foto: Privat

– Jeg har bare sett fire episoder, og i dem var det bare menn i dress som røykte. Jeg jobbet mest i den kreative delen, som jo er hjertet i et byrå, og jeg kjenner meg ikke igjen.

– Der var det en mye friere tone og påkledning, med olabukser og skjegg, sier Margaret Johansen.

Hun jobbet 25 år i reklamebransjen, og ble den første kvinne til å vinne Gullblyanten. Hun likte seg godt i bransjen, men kan ikke si å kjenne seg igjen i TV-serien.

Femte sesong av den prisvinnende serien som handler om reklamebransjens «Mad Men» på 1960-tallet, starter søndag i USA.

I den anledning har NRK.no snakket med noen av de fra den tidensom er nevnt som Norges «Mad Men», og de forteller at Margaret Johansen er Norges svar på Peggy Olson.

– Overdreven røyking i serien

Peggy Olson er kvinnen som tar et oppgjør med det mannsdominerte yrket, og etter hvert greier å slå gjennom som en kreativ person. Johansen greier ikke å se hvordan hun skal sammenlignes med denne karakteren.

Johansen forteller at siden hun bare har sett fire episoder av serien, har hun bare sett glimt av Olson som kontordame, og at hun er klar over at dette skildrer den amerikanske bransjen.

– Det er voldsomt mye røyking i serien. Det virker svært overdrevet. Man skal jo arbeide. Noen hadde pipe, men andre røykte og stumpet røyken mens man arbeidet.

– Er det slike typer som søker?

Da Johansen begynte i reklamebransjen, var hun debattstenograf i markedsavdelingen og kontordame når det trengtes. På samme måte som Peggy Olson, hadde hun høyere ambisjoner.

– En dag fikk jeg en bunke søknader til tekstforfatterjobb som jeg skulle skrive avslag på. Jeg spurte om dette var vanlige søkere. Da ville jeg søke selv, jeg hadde skrevet en del noveller og petiter. Sjefen ble interessert og jeg ble ansatt på prøve.

Etter litt frem og tilbake med sin nærmeste sjef, fikk Johansen lov å prøve seg.

Den imponerte sjefen var Finn Alfsen i Alfsen & Becker, som var det største reklamebyåret i Norge på den tiden.

Alene på «kvinnebordet»

Men selv om Johansen klarte å bryte seg vei inn i en mannsdominert bransje, fikk erfare at det ikke bare var enkelt å være en kvinne blant «Mad Men». Hun nevner en anledning der hun hadde skrevet tekstreklame i en avis for en venn som var direktør på et høyfjellshotell.

Serien hadde vunnet prisen for beste restaurant- og hotellreklame, Andhrimne.

– Det skal holdes en fest, men kvinner har ikke adgang, sa han fortvilet.

– Han trumfet gjennom at jeg skulle bli med, og de dekket et lite bord i et hjørne. Han sa at han selv ville sitte der. Men da ga de seg og plasserte meg ved hovedbordet.

Reklame for Ustaoset

Reklame for Ustaoset Høyfjellshotel, slik Margaret Johansen laget dem. De finnes i mange versjoner, og ble belønnet med pris for hotellbransjens beste reklame.

Foto: Reklame laget av Margaret Johansen

Og da champagnen skulle sprettes, mente også andre at det var på tide å gjøre ære på den eneste kvinnen i lokalet, selv om jeg hadde laget vinnerkampanjen.

– De kom bort til meg og sang om mine vakre øyne. Altså, jeg fikk smiger for utseendet mitt, selv om jeg var der fordi jeg hadde laget den beste reklamen. Det hører ingen steds hjemme!

Sa opp og gikk på dagen

Da Johansen var 48 år, fikk hun Gullblyanten som første kvinne i Norge.

– Det skulle jeg gjerne ha vært foruten. Det var mye misnøye, sier hun.

Hun forteller at det var mange dresskledde menn som ble skuffet og som lot skuffelsen skinne gjennom.

– Da jeg fikk Gullblyanten, var det en 20 år yngre mann som rykket opp til stillingen som kreativ leder, forteller Johansen.

Hun mener man gjerne skulle være litt rotete for å bli lagt merke til i reklamemiljøet, men at kundene heller ville ha en som satt på kontoret, hadde en potteplante å ta vare på, og som holdt tiden.

– Jeg sa opp på dagen, og gikk til et mindre byrå der jeg fikk være kreativ leder.

Kreativ avdeling i reklamebyrå

Slik presenterte reklamebyrået Alfsen & Becker sin kreative avdeling. Margaret Johansen i høyre billedkant.

Foto: Alfsen & Becker