Høstutstillingens særeste kunst

I 1886 provoserte Edvard Munch kraftig med maleriet «Syk Pike». I dag vil få la seg provosere av akkurat det bildet.

Det er mange historier knyttet til Høstutstillingen, og kunsten som er vist frem har skapt mye bråk opp gjennom tidene.

• Les anmeldelse av Høstutstillingen 2015

Årets utstillinge er den 128. i rekka. Her er noen av de særeste eksemplene på samtidskunst som er antatt og stilt ut:

1934: «På vei til Løkka»

Kunstner og kunstkritiker Asbjørn Aamodt ble antatt med et middelmådig maleri, sendt inn under pseudonym og i protest mot den sosialrealistiske tendenskunsten som hadde vært et fast innslag på Høstutstillingen siden 1930. Bildet viser en sørpe full arbeider som blir hentet av sitt lille barn. Dette som en kritikk av det forskjønnede bildet som ble gjort av arbeiderne på den tiden.

1965: «Homo Cyberneticus»

av Marius Heyerdahl er muligens utstillingens første installasjon. Avisen Friheten skrev at dette var « …et redselsfullt infantilt sammensurium av oppvaskkummer, eksospotter, vaskemaskindeler, speil, lyspærer, rør, tråder og hva det nå er alt sammen av skitt og lort».

1967: Rosa happening

Kjartan Slettemark sitter i rosa dress på et sort bjørneskinn og legger kabal på plenen utenfor Kunstnernes Hus. Sannsynligvis er dette Norges første performance. Den gang var betegnelsen «happening».

1980: «Flyktninger på havet»

Høyaktuelt i dag, men Odd Nerdrum provoserte voldsomt med dette gigantiske maleriet på 3,5 x 5 meter.Både politisk, og fordi kritikere mente det ikke holdt mål.

1997: Konseptkunst

Performancekunstner Rita Marhaug tilbyr publikum å sitte på ryggen hennes. Mens de tar en runde rundt i lokalet kan man høre teksten hennes, som er lest inn på bånd.

1988: Mel-kunst og fryser med sagmugg

Laila Kongevold stiller ut 900 kilo hvetemel. På melets overflate står skrevet et utdrag fra 1. mosebok.

Monica Ehly Løvald stiller ut sin skulptur «Fryser med sagmugg».

1990: «Full rulle»

Det tok to uker før pressen fikk snusen i at kunstneren Derzot Rendyat var Magne Håland som ga kunstverket en fonetisk fordreining, nemlig: Det er så trendy at! Bildet viser en apekatt i full gang med pensel og pallett mens en bikkje gjør sitt fornødne rett på apekattens kunst. Magne Hålands verk «Moskus i Nystugudalen» som ble sendt inn samme år under kunstnerens eget navn, ble refusert.

2006: «Neomann»

Narve Hovdenakk føler seg mistenkeliggjort som mann, og lager videokunst av det. Videoen «Neomann» får 18 års aldersgre. Aftenpostens kritiker skriver: «Problemet er ikke at hovedpersonen runker, det er etter hvert knapt noe tabu lenger i kunstsammenheng. Problemet er heller ikke kunstneren, han har sikkert en «samfunnskritisk» grunn til å vise verket. Vanskeligheten er at juryen ikke har utfordret kunstneren til å dele sin argumentasjon med publikum. Isolert fremstår verket som en hån mot alle som jobber seriøst med overgrepsproblematikk. Enda verre er det at hånen, uten forvarsel, kan ramme dem som har vært utsatt for overgrep. Men det verste er at kunstverket blottstiller en jury med ekstremt dårlig dømmekraft.»

2007: «Malebeskyttelsespapir»

Ane Mette Hols Malebeskyttelsespapir er et av bidragene på Høstutstillingen dette året.

2014: «Bønner til Allah»

Kunstverket besto av en prest som ber til Allah. Verket skapte mye debatt.

– Like banalt som elg i solnedgang, sier kunstkritiker Tommy Sørbø til NRK.

Fungerende biskop Anne-May Grasaas roste derimot prosjektet:

– Kan åpne opp for bevisstgjøring og refleksjon, sa hun.