Hopp til innhold

Historiske mynter smugles til Norge – kan være 2500 år gamle

– Noen nordmenn kan indirekte bidra til ødeleggelse av andre lands kulturarv, uten at de vet det, sier professor i arkeologi.

Mynter

En av Norges mest populære samlehobbyer er ikke like uskyldig lenger.

Foto: Tolletaten

En dag finner politiet en pakke. Den er uvanlig tung. Inni pakken finner de 400 pengemynter som mest sannsynlig stammer fra et ulovlig metallsøk i Latvia

Pakken med myntene blir så sendt fra Viken fylke til en liten avdeling på Universitetet i Oslo.


Hvor kommer myntene egentlig fra?

Vi ser at det omsettes mynter i England som kan ha blitt smuglet inn fra et annet land, opplyser Håkon Roland, professor i arkeologi.

Håkon Roland professor i arkeologi.

I fjor leverte Norge tilbake over 600 kulturgjenstander. Mange av disse jobbet Håkon Roland med.

Det er ham politiet og Tolletaten kontakter når de finner mynter som mangler utførselstillatelse og kan ha forlatt hjemlandet ulovlig.

Politiet lurer på om myntene er ekte og om de kan være stjålet.

Mynt 2500 år gammel gresk

Gresk mynt fra øya Thasos. Den 2500 år gamle sølvmynten ble kjøpt i Bulgaria.

Foto: Kulturhistorisk museum

England er et av landene der du lovlig kan selge kulturgjenstander som stammer fra andre land. De fleste andre land krever tillatelse for å sende ut kulturminnet. Og denne tillatelsen er vanskelig å få.

– Den eldste mynten vi har fått inn er 2500 år gammel.

Håkon Roland / Håkon Roland, professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo

– Nesten ingen historiske mynter som selges og kjøpes har noe informasjon om hvor de er funnet eller hvordan de har kommet ut på markedet, sier Roland.

Dette ødelegger verdien de har som kulturhistoriske kilder, tilføyer han.

Norge mangler oversikt over hvor mange mynter som blir tatt av politiet. Men Tolletaten har fanget opp et 20-talls postsendinger i løpet av noen uker. Disse inneholdt mynter og annen kunst fra antikken.

Slik smugler de

Hvis du kjøper mynter fra Storbritannia, Sveits eller Østerrike, så er det som regel lov, selv om myntene er funnet i et annet land.

Mynter nettsted london ancient coins

GULL: Her er én av mange britiske nettsider som nordmenn kjøper fra. Den dyreste ble solgt for 181.000 kroner.

Dette er fordi landene har en lov som gjør det mulig å selge andre lands mynter og kunst, så lenge de ikke er funnet på deres jord.

– Derfor kan mynten for eksempel stamme fra ulovlig metallsøking i Tyrkia. Deretter blir den solgt til en nettbutikk i England som kan videreselge dem til nordmenn for skyhøye priser, helt «lovlig», forklarer Roland.

Mange historiske mynter og kulturgjenstander som selges på nettet skal egentlig leveres til et museum.

Så lenge du har lov til å eksportere av landet som selger mynten, så har du lov til å bestille den til Norge.

Mange av disse kjøpene og slagene mener Roland er et stort problem som reiser en rekke etiske spørsmål.

Dette er straffen

Det er vanskelig å få tillatelse fra andre land til å kjøpe en historisk mynt fra dem. Kjøper du en historisk mynt fra et land uten å ha papirene for innførsel i orden, blir du politianmeldt.

– Men straffen er egentlig veldig lav, røper politioverbetjent Kenneth Didriksen i Økokrim.

Han jobber med kunst- og kulturminnekriminalitet, blant annet med saker der personer i Norge kjøper mynter fra utlandet

I Interpols undersøkelse om kulturminnekriminalitet viser de innsamlede dataene fra Europa at tyveriene endrer seg.

For ti år siden skjedde de fleste tyverier i museer i løpet av åpningstiden mens folk var på besøk.

Men i dag har museene bedre sikkerhetssystemer, og kunsttyvene har derfor skiftet beite til andres hus og leiligheter.

Så tyverier av kunst blir ikke utryddet, men i stedet blir de flyttet til steder der sikkerheten er lavest.

Statistikk for stjeling av kulturminner fra Europa

Her ser du hvor det blir stjålet flest kulturminner fra.

Grafikk: Miljøkrim

Dataene viser også kriminelle nettverk ofte samarbeider med en fagekspert. Disse ekspertene fungerer som mellommenn og bestemmer hva som burde stjeles og fra hvor. De lager også avtaler med ulike samlere i utlandet. De kjenner markedet

– Vi vet ikke hvor mange mynter som kommer inn. Mange mynter blir ført inn fordi de så enkelt kan sendes og skjules. Det er et stort marked for omsetning av mynter, og det er alltid etterspørselen i markedet som tiltrekker tyvene.

I tillegg er det et gigantisk marked for forfalskninger.

Myntbutikken svarer

En av de største norske kjøperne av mynter er nettbutikken Samlerhuset.no.

– Flere faller for fristelsen for å handle internasjonalt. Det er dessverre mange som ikke er klar over kompleksiteten ved å importere mynter og lar seg friste av billige tilbud, sier Ole Bjørn Fause, leder for Samlerhuset.

Ole Fausa, leder for Samlerhuset

Ole Bjørn Fausas første historiske mynt var av Pontius Pilatus, keiseren som var med på å korsfeste Jesus.

Foto: Martin Johnson / Samlerhuset

Butikken unngår å importere fra 90 prosent av landene i verden. Dette er fordi landene ikke gir lov til å selge kulturminner, eller så tar prosessen altfor lang tid.

De hevder at de følger reglene for import og eksport fra landene de kjøper fra og har eksperter de diskuterer kjøp med.

– Men jeg tror det er mange seriøse forhandlere i Norge som uvitende har kjøpt inn mynter som har blitt tatt ut av et land ulovlig, sier han.

Likevel trekker han frem det han kaller den vakre siden med hobbyen om å samle mynter:

– Forestill deg følelsen av at du kjøper en mynt for hundre kroner som har sirkulert på Jesus´ tid. Den kan ha tilhørt en romersk soldat som tjente keiseren eller som blitt brukt på en handelsplass for flere tusen år siden.

Kulturstrøm

  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters