Dødsåret er 1888. Henrik Ibsens lillebror ble 53 år gammel.
Glemselen kunne ha innhentet både broren og graven, hadde det ikke vært for noen naboer i den liten byen Estherville i staten Iowa.
Sverre Mørkhagen har skrevet boka «Drømmen om Amerika».
Foto: NRK– Historien er trist, men den er tatt vare på, sier Sverre Mørkhagen. Han har skrevet boka «Drømmen om Amerika» der Nicolais skjebne har fått sin plass. Boka tar for seg innvandringen fra Norge i årene fra 1825-1900.
Henrik var stjernen
De var fire brødre og en søster. Henrik var den eldste. Siden fulgte Johan Ibsen, Ole Paus Ibsen og Nicolai Ibsen. Søsteren het Hedvig Ibsen.
– Vi vet ikke hva slags forhold Henrik hadde til sine søsken. Men vi vet at han flyttet hjemmefra som 15-åring. Det er grunn til å tro at han ikke var så veldig opptatt av noen av dem, sier Mørkhagen.
Omtalt som krøpling
Johan, som var to år yngre enn Henrik, forsvant i 1851. Ingen vet sikkert hva som skjedde med ham.
Nicolai fikk en skade som spedbarn. En barnepike skal ha mistet ham i gulvet. Ryggen var krum og han hadde en stor pukkel. Familien omtalte ham som krøpling.
– Det hersker liten tvil om at Nicolai var modell for «Lille Eyolf» i Henrik Ibsens skuespill av samme navn, tror Mørkhagen.
Petter Knagenhjelm spilte «Lille Eyolf» i Fjernsynsteatret i 1968. I de andre rollene: Joachim Calmeyher, Lise Fjeldstad og Rut Tellefsen.
Gikk konkurs
Nicolai og broren Ole drev en forretning sammen i hjembyen Skien. Den hadde gått konkurs to ganger. Det var en ensom og slagen mann som emigrerte til Amerika etter morens død i 1869.
Mot slutten av livet skal han ha fortalt til en nabo at skammen ved en konkurs var langt større i Norge enn i Amerika.
Naboen, Ole Myre, har fortalt at Nicolai fikk flere brev fra søsteren Hedvig der hun oppfordret ham inderlig om å komme hjem igjen til Skien.
«Hun ville gjøre alt for at han skulle få et godt liv der. Svaret hans var nedstemt: «Jeg tror neppe jeg vil akseptere det». Nicolai var ingen bitter mann. Han fikk høre om broren Henriks suksess og var stolt av det», skriver Sverre Mørkehagen i «Drømmen om Amerika».
Stampet klokken sin
Det er ikke mye vi vet om Nicolais liv i Amerika, men Mørkhagen vet litt:
«Etter ankomsten reiste han som mange andre først til Chicago, der han trolig oppsøkte en pantelåner for å stampe klokken og klokkekjedet han hadde fått av Hedvig. Han livnærte seg en tid som gjeter i Rock county, Wisconsin, før han tilbrakte sine siste leveår i Estherville midtveis på de store præriene mellom Decorah i Iowa og Sioux Falls i Sør-Dakota», skriver han.
I Estherville var han nabo med Ole Myre, en mann som etterlot seg flere beskrivelser av Nicolai Alexander Ibsen.
– Det var naboer som pleiet ham mot slutten av livet. Da han døde, 53 år gammel, etterlot han seg bare gjeld. Begravelsen og gravstøtten ble betalt av naboene som også varslet hans berømte bror, forteller Mørkhagen.
Henrik Ibsens sønn Sigurd var ansatt som diplomat ved ambassaden i Washington. Svaret fra Henrik Ibsen var kortfattet:
«Konsul Sigurd Ibsen vil stå for vedlikeholdet av graven», sa han.
To menn i Estherville må også være med å dele æren for at Nicolai Ibsen ikke er helt borte. I 2011 gikk de sammen om å spore opp graven.
De fant den, ryddet omkring den og pusset opp gravsteinen. I god naboånd.
Nicolai Ibsens grav ble pusset opp av noen av Esthervilles innbyggere.
Foto: Sverre Mørkehagen
