Under rubrikken ”Grønhaugs grublerier” vil Helge hver uke servere Herrefamilien sine velformulerte betraktninger rundt livets viderverdige gjenvordigheter.
Helges selvangivelse
Vi har bedt Helge om en uttalelse i forbindelse med at han nå blir å regne blant de aller innerste i kretsen, og det følgende var alt han klarte å komme opp med:
”Helge Grønhaug kommer fra Bergen, bor i Bergen og vil trolig også fortsette med det. Han har bak seg en brokete og irrelevant yrkeskarriere snurpet sammen rundt et mer eller mindre uttalt ønske om å gå uoppdaget gjennom livet. Men en slik anonymitet får først tragisk fallhøyde når den kombineres med en eller anen form for utagerende atferd. I Grønhaugs tilfelle har denne bestått i å være tekstforfatter og sanger i gruppen De Musikalske Dvergene, en gruppe som har lagt all sin prestisje inn i det å ikke lykkes. Han har også begått en bok om samme emnet kalt "De Musikalske Dvergene: Ned Abels Allé". I forhold til Herreavdelingen skrider Gønhaug til sin gamle skrivemaskin (som forlengst er byttet ut med en moderne PeCe) med samme innstilling og metodikk som han har brukt i forhold til sangtekster: Grip det første ordet som faller inn i skallen og fortsett derifra. Hans første rop til rocke-Norge var "Fårikål!". - Hva blir det neste?”
Ambisjonsløs
Helge mestrer den tilsynelatende umulige kombinasjonen som seksjonsleder og rockemusiker med elegant suffisanse, og som sådan er det en skreddersydd Herre som nå trer inn i de ypperste parnasser. Men å sondere Helges yrkebakgrunn viser seg å være et hasardiøst prosjekt, like mye preget av dramatiske hårnålssvinger som endeløst strake sletteland:
- Jeg har faktisk gjort alt mulig. Den første jobben var som hjelpemann på isfabrikk, hvorpå jeg avanserte til hjelpemann på bakeri. Så man kan vel si at jeg er veldig flink til å hjelpe. Ut over dette har jeg gått gjennom livet uten ambisjoner, latt det hele flyte dit det fløt og basert min yrkeskarriere på å være profesjonelt ufaglært.
Helge viser seg heldigvis – og selvfølgelig - å være en vel så fargerik peronlighet som cv’en hans skulle tilsi, men selv med alle hans ulike arbeidsoppgaver gjennom livet; kåsør har han aldri vært før:
- Jeg har ingen programerklæring når jeg nå skal tiltre dette ærefulle vervet. Det nærmeste måtte være at selv om jeg syns at jeg vet så lite må vel også uvitenheten ha sin grense. For øvrig vandrer jeg stille gjennom livet med forundret blikk og lar meg stumpe rundt av det som tilværelsen måtte fremby av tildragelser, sier han filosofisk.
Mediesky
Selv uten fagkunnskaper - og blottet for ambisjoner - kan man tydeligvis gjøre suksess, og nå skal Herreavdelingen få nyte godt av Helges utstrakte hender, selvfølgelig uten at Helge noensinne har vært kåsør før. Og for den forbausende mediesky bergenseren er radio det perfekte medium, et sted hvor han kan bidra med sitt uten å måtte la seg profilere for mye:
- Jeg vil helst slippe å se digre bilder av meg selv smurt utover baksiden av bybussen i Bergen!