- Jeg hadde høye forventninger

Helga Flatland stjal kladdebøker på skolen og fylte dem med noveller og fortellinger.

Helga Flatland

Helga Flatland debuterer med romanen 'Bli hvis du kan. Reis hvis du må'.

Foto: Aschehoug

Bli hvis du kan. Reis hvis du må.
Foto: Aschehoug forlag

Men det trenger ikke 25-åringen å gjøre lenger. Nå kommer nemlig historiene hennes i bokform. Debutromanen «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» har fått mye oppmerksomhet og gode anmeldelser.

Les: NRKs anmeldelse av Flatlands bok

Og Helga Flatland ser selv fornøyd med responsen på debuten.

– Jeg hadde høye forventninger, men opplevelsen har overgått dem. Det har vært fantastisk, forteller hun til NRK.no.

Fortell om debutboken din.
– Romanen tar utgangspunkt i tre unge gutters avgjørelse om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan, men den handler først og fremst om menneskeskjebner som griper i hverandre. Historien blir fortalt gjennom fire fortellerstemmer, to av dem på nynorsk og to på bokmål.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Det husker jeg ikke, men det er i hvert fall over ti år siden jeg satte meg målet om å en gang gi ut en bok.

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Jeg har som sagt skrevet hele livet. Gjennom hele barne- og ungdomsskolen stjal jeg kladdebøker som jeg fylte med noveller og fortellinger. I ettertid ser jeg at jeg i stor grad «hermet» etter bøker jeg leste på den tiden, men det har nok vært med på å forme språket mitt. Før jeg begynte på tekstlinjen ved Westerdals skrev jeg veldig innadvente og språklig utforskende tekster uten mye innhold. På Westerdals ble vi utfordret på hva vi ville si, og hvordan, og i løpet av de tre årene utviklet jeg en stemme som kunne fortelle en utadvent historie uten at det gikk på bekostning av språket. Jeg begynte på «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» høsten 2008, og sendte inn det første kapittelet til Øyvind Pharo hos Aschehoug våren 2009. Han ba meg skrive mer, og etter noen få endringer og justeringer kom boken ut nå i januar.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Bekreftelsen på at noen virkelig hadde tro på det jeg hadde skrevet var det beste. Det var en fantastisk og rar følelse når jeg skjønte at jeg etter hvert skulle få se min egen bok i bokhyllene.

Hvem er dine litterære forbilder?
– Jeg er veldig glad i Per Petterson, Carl Frode Tiller og Per Olof Enquist, men er veldig altetende og lett å fange i en god historie, noe veldig mange forfattere skriver.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– Per Olof Enquist med boken «Et annat liv» ga meg en leseropplevelse jeg aldri vil glemme. Ærlig, morsom og til tider så hjerteskjærende at jeg måtte legge den fra meg. En fantastisk fortelling som byr på alt det jeg mener god litteratur må ha.

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Skriv mye og jobb hardt. For min del handlet det først og fremst om å lære å formidle en historie, for andre handler det mye om å finne frem til et godt språk, og ikke minst et språk og uttrykk man behersker. Men fremfor alt tror jeg det bare handler om øvelse (og litt mot til å sende inn til forlag etter hvert!)

En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Jeg har planer om å kjøpe en ny Mac som ikke bryter sammen og sletter 20 sider ulagret manus. Og så har jeg planer om å leve for dem mens jeg setter i gang med ny bok.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Jeg hadde høye forventninger, men opplevelsen har overgått dem. Det har vært fantastisk, med mye oppmerksomhet, gode og viktige anmeldelser og ikke minst tilbakemeldinger fra folk som liker boka. Det motiverer!

Kulturstrøm

  • Fagbok til ballettpedagoger

    Norske ballettdansere får ny fagbok. Igor Ivanov og Larissa Savenkova gir nå ut «Klassisk dans, metodikk, metoder og erfaring». Nettstedet Klassiskmusikk kaller verket "en vakker bok som vil være til stor hjelp for mange pedagoger".

  • Nyttårskonsert uten publikum

    Wienerfilharmonikernes tradisjonsrike nyttårskonsert 1. januar 2021 blir ikke avlyst, men vil fremføres uten publikum, skriver den tyske nettavisen Die Presse. Dirigent blir Riccardo Muti. Konserten kringkastes til over 90 land og kan sees på NRK.