Han gjør fildeling til en religion

Mange unge bruker mer tid på fildeling enn i kirken. Dermed sprer religionen kopimismen seg over hele verden fra den spede starten i Sverige.

Isak Gerson

Isak Gerson er den åndelige lederen til kopimistene og filosofistudent.

Foto: flickr.com/SHAREconference

I januar kunne NRK.no melde at det var blitt opprettet en religion hvor piratkopiering og fildeling står sentralt. Nå har gruppen også spredt seg til USA, hvor Den første forente kopimistiske kirke nylig ble registrert.

– Å dele informasjon er en hellig handling. Deling og kopiering er vår religiøse rettighet og plikt, heter det på hjemmesiden til kirken.

Taushetsplikt til fildelere

The Pirate Bay

Fildelingsnettsiden The Pirate Bay står sentralt i arbeidet til Kopimistene.

Foto: The Pirate Bay

Som de fleste religiøse samfunn er gruppen oppbygget med ledere som skal veilede og hjelpe menigheten. I kopimismen er disse av en helt konkret natur.

– De er oppfordret til aktivt å kopiere, remikse og dele informasjon, heter det på den amerikanske siden, noe som antyder at disse lederne bør ha en meget aktiv tilstedeværelse på fildelingsnettsider som The Pirate Bay.

De religiøse lederne får også en klar belønning for oppgavene. I henhold til svensk lov har prester og andre religiøse ledere taushetsplikt, noe som kan komme godt med hvis man er engasjert i ulovlig fildeling.

Kirken er en avlegger fra det svenske religiøse gruppen Det missionerande kopimistsamfundet, hvis navn er et ordspill på ordene «copy me». Gruppen er ideologisk i slekt med Piratpartiet.

Fikk penger - ble oppløst

Asbjørn Dyrendal

Asbjørn Dyrendal er religionshistorikker ved NTNU.

Foto: Scanpix

Asbjørn Dyrendal er religionshistorikker ved NTNU i Trondheim. Han sier at mange nye religioner blir opprettet med satiriske eller ironiske baktanker, og viser til bevegelser så ulike som diskordianismen, Church of All Worlds, Church of the Subgenius og Church of the Flying Spaghetti Monster.

– I Norge har vi kanskje sånt som den tidligere religionen pi-ismens vennesirkel, en religion hvor tallet pi (π, eller tilnærmet lik 3,14) sto sentralt. Den ble opprettet i 2004 og mottok statsstøtte for 37 medlemmer før den ble oppløst av Fylksemannen i Telemark i 2006. Da hadde gruppen mottatt nesten 70.000 kroner i støtte.

– Man kunne nok få inntrykk av at pengene mest ble brukt på felles festlige forsamlinger, forteller religionshistorikeren, som understreker at dette er i beste religiøse tradisjon, religionshistorisk sett.

Les også: Lett å starte trossamfunn

Gjør noe uventet

Pi-ismens vennekrets' hjemmeside

Pi-ismens vennekrets mottok nesten 70.000 kroner i statsstøtte før de ble oppløst.

Foto: Solfrid Leirgul Øverbø / NRK

Han tror det kan være forskjellige grunner til kopimismene ønsket å grunnlegge sin egen religion, men mener at det godt kan være politiske grunner som ligger bak.

– En del slike religioner opprettes først for å kommentere andre religioners rolle i samfunnet på. Det oppfattes som noe nytt og uventet, og kan derfor få en del oppmerksomhet. Siden hender det at det blir atskillig mer seriøst.

Selv om ikke alle nyopprettede religioner blir flere tusen år gamle, så mener Dyrendal at slike religioner godt kan vare lenger enn pi-ismens vennesirkel.

– Flere religioner har vist at de kan vare selv om de kanskje bare ble opprettet av noen venner inspirert av lykkelig rustilstand og felles visjoner. Internett gjør det også lettere for slike grupper å holde kontakten uten store samlingsbygg.

Statsstøtte og skattefritak

I tillegg til at det åpenbart kan gi prestisje å lede et trossamfunn, så forklarer Dyrendal at det også kan være med håndfaste fordeler ved å opprette en egen menighet.

– I Norge er statsstøtte til trossamfunnene åpenbart en slik fordel. I andre land, for eksempel i USA, er skattefritak en vanlig fordel, mens i Danmark får man vielsesrett hvis man er definert som en religion.

– Enkelte mener at slikt som scientologikirken ble startet kun for å utnytte fordelene med å være registrert religion, en oppfatning jeg for øvrig ikke deler.

Tidsskriftet Gateavisa laget i 1995 en gjennomgang på hvordan man oppretter en religion. Der frister de blant annet med at religiøse ledere kan bli fritatt fra verneplikten, og viser til Vernepliktsloven paragraf; 3, 4. ledd:

"Fritatt for verneplikt er ordinerte prester i statskirken og prester og forstandere i registrerte trossamfunn."

Med de åpenbare fordelene det har å drive en egen religion, håper Dyrendal at flere kreative religioner blir opprettet i fremtiden, på samme måte som med Kopimismen.

– Folk må gjøre hva pokker de vil, men denne typen grupper er noe av det mest interessante og morsomste jeg sysler med.

Hva synes du om kopimistene og deres religion?

Kulturstrøm