Av Nils Røv
Skjuler seg - i skam?
I fugleverdenen er det ofte slik at syngende fugler setter seg lett synlig i en tretopp for å vise seg fram for sine naboer. De virkelige mestersangerne derimot, slike som hagesanger, munk, gulsanger eller nattergal, synger helst fra skjulte sitteplasser inne i løvverket. Men så har de da heller ingen fin fjærdrakt å vise fram, bare kjedelige grå, brune eller olivengrønne fjær. Den er kanskje som skapt for radio og ikke TV? Sangen kan lett forveksles med sangen fra dens nære slektning munken. Men sangen til munken er mer tydelig og med en ekstra klangfull avslutning. Hagesangerens utholdende sangstrofe derimot, har ingen markert begynnelse og slutt, og er noe dypere i tonene.
Liker varm løvskog
Hagesangeren er vanlig i lavlandet både på Østlandet og i Midt-Norge. Den foretrekker varme løvskoger med tett undervegetasjon, eller frodige kantskoger langs elver og vassdrag. Men den kan også treffes i rike bjørkelier i fjelldalene, eller bjørkeskoger så langs nord som i Finnmark. I hekketiden er hagesangeren en rein insektspiser, men utover seinsommeren spiser den også bær.
Gjennomsiktig reir
Reiret er et løst, nærmest gjennomsiktig, flettverk av tynne strå og rottrevler som plasseres godt skjult i en lav busk eller urt. Etter som ungene vokser til, kan en høre hagesangerens hese varseltone "tæk – tæk" når en fredsforstyrrer nærmer seg. Familien holder sammen i 2-3 uker etter at ungene har forlatt reiret. Allerede i juli/august begynner de første hagesangerne å trekke sørover mot overvintringsområdene i regnskogene i det tropiske Afrika.
Her kan du høre Hagesanger (lyd). Hvis du lytter godt, kan du også høre gjøk, kråke og løvsanger.
Og her kan du se Hagesanger (video).