For å unngå at Norge ble republikk, arbeidet Christian Michelsens regjering for å finne en ny konge i Norge. Samtidig hadde de gitt Sverige det såkalte Bernadotte-tilbudet, som innebar at Oscar 2 kunne få velge en fra sin egen slekt til ny norsk konge.
Haakon 7, 1872-1957. Konge i Norge 1905-1957. Døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel. Valgspråk: Alt for Norge.
Meningen med Bernadotte-tilbudet var at dette skulle dempe den spendte situasjonen, og vise de europeiske stormaktene at Norge ikke var fiendtlig innstilt til Sverige. Mens kongen tenkte, falt valget på prins Carl av Danmark som Norges nye konge. Men han ville ikke svare før han var sikker på at Oscar aksepterte valget. Kong Oscar lot tilbudet henge i lufta, og svarte ikke før etter flere måneder. Det medførte at den norske regjeringens sonderinger i Danmark måtte holdes hemmelig.
Det ble, etter lange forhandliger og tidvis fare for krig, kommet frem til en avtale om unionsoppløsningen, og 23. september skrev Stortinget og Riksdagen under en avtale som gjorde at unionskonflikten en fredelig utgang.
Folkeavstemning
Christian Michelsen ønsker kong Haakon og kronprins Olav velkommen til Norge. Foto: NTB arkivfoto / SCANPIX
Men den republikanske agitasjonen i Norge blusset opp, og flere fremstående politikere tok del i bevegelsen. Prins Carl sa da at han ville akseptere tronen om han gjorde Norge en tjeneste ved det, og han ville vite hva folket mente. Det ble folkeavstemning, og 12. og 13. november 1905 stemte 259 563 for og 69 264 mot kongedømme.
Den 18. november valgte Stortinget enstemmig prins Carl til konge, og samme dag meddelte prins Carl at han selv hadde tatt kongenavnet Haakon 7 og gitt sønnen sin navnet Olav. 25. november kom kongefamilien til hovedstaden med det danske kongeskipet "Dannebrog", og ble møtt i Kristianiafjorden av den norske regjeringen på orlogsfartøyet "Heimdal" ved Drøbak. "Heimdal" brakte følget til Kristiania, der store menneskemengder hyllet kongeparets ankomst.
Kronet i Nidarosdomen
Dronning Maud, kronprins Olav og kong Haakon. Foto: SCANPIX
Kong Haakon 7 avla ed til den norske grunnloven i Stortinget 27. november. Ett år og to uker etter det hele startet, ble kong Haakon 7 og dronning Maud kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906.
Den nye kongen skulle ikke lenger ha politisk makt, og å fylle den nye kongerollen var derfor vanskelig. Men fra første stund prøvde kongen å sette seg inn i norske forhold, og gjennom stadige reiser ble han godt kjent med sitt land. Omgjengelig, nøktern og uformell fikk han lett kontakt med folket. Ved formelle anledninger holdt kongen sitt hoff og utstyr i enkle, men likevel verdige former, i tråd med den unge nasjonens beskjedne økonomi. Han forstod å være både opphøyd og folkelig.
Kong Haakon var vår første helt ut konstitusjonelle konge; han overlot den politiske makten til Storting og Regjering og framsto som et samlende nasjonalt symbol. Likevel kom han gjerne med sitt syn på saker, og det var også vanlig at statsrådene enkeltvis konfererte med ham. Men han var omhyggelig med at han ikke kunne tas til inntekt for noe bestemt parti.
Kong Haakon ved sitt skrivebord. Foto: NTB / SCANPIX
Da tyskerne inntok Norge i 1940 hadde både kongedømmet og kong Haakons personlige autoritet slått dype røtter. Selv om det ikke var en lett avgjørelse forlot kongen landet og oppholdt seg i Storbritannina under hele krigen.
Avslo å abdisere
Kong Haakon 7. og kronprins Olav under "Kongebjørka" i Molde 1940. Foto: SCANPIX
Medlemmene av Stortingets presidentskap som fremdeles var i Norge oppfordret kongen til å abdisere. I en tale som som ble kringkastet fra London avslo kongen. Svaret hans styrket den norske motstandsviljen og inspirerte til hjemmefrontsarbeid.
De fem årene kongen var i landflyktighet var av hans aller mest aktive som konge. Han inspiserte norske krigsstyrker, besøkte skoler og sykehus, holdt statsråd, tok i mot nordmenn fra alle verdens kanter og talte i kringkastningen.
Under krigen ble kongen hele nasjonens samlingsmerke, og senere hadde han en enestående posisjon i folket.
Etter at kong Haakon brakk en fot i 1955, tiltrådte kronprins Olav som regent. Kong Haakon døde etter lengre tids sykdom 21. september 1957. Da hadde han regjert i 50 år.
Kong Haakon besøker Melbu for å se på gjenreisningen av byen etter 2. verdenskrig. Her får kongen blomster av en liten jente. Foto: NTB arkiv / Scanpix
Innslaget ble laget av Øyvind Wik, og sendt i Norgesglasset 25.08.05.
Norgesglasset NRK P1