Thure Erik Lund
Grøftetildragelses-
mysteriet
Aschehoug 1999
Grøftetildragelsesmysteriet. Hva i all verden er det? Hør på denne lyden her, så kanskje du blir klokere:
(lyden av et kyss i luften)
Ble du klokere? Ikke det? Skal jeg ta den en gang til?
(lyden av et kyss i luften)
Dette er grøftetildragelsesmysteriet. To lepper som presses mot hverandre mens tungen lager et undertrykk bak i munnen, slik at en blanding av et lite sukk og et smell slipper fri i luften. Det kan være et kyss, det kan være en grøft som drar alt til seg, omtrent slik.
(kraftigere lyd av et kyss i luften)
Hele Thure Erik Lunds roman blander på en genial måte sammen det som skjer mellom slike lepper, i kysset mellom to elskende, og grøften, som ligner kløften mellom leppene, en grøft som drar alt til seg i et grøftetildragelsesmysterium. Som om ikke det var nok, skapes så å si hele romanen på utpust fra de samme leppene som kysser.
Leppene tilhører den intellektuelle bygdeoriginalen Thomas Olsen Myrbråten, som til å begynne med forteller om hvordan han mislykkes i å skrive en betenkning for Det kongelige norske kulturdepartementet om problemer som oppstår ved vern av kulturminner. Problemet er jo at kulturminnene mister sin ekthet, sin autentisitet, i det de blir kulturminner. De forsvinner som det de var når de blir redusert til fortidsminner. Allerede her er vi midt i en stor roman.
Men betenkningen departementet mislykkes enda mer enn kulturminnene, og Thomas Olsen Myrbråten havner ad uransakelige veier tilbake der han kom fra, langt ute på landsbygda i det indre av Østlandet, i en kjærlighetshistorie så fortærende at den, ja, ikke kan kalles noe annet enn et grøftetildragelsesmysterium.
Alt dette fortelles i et språk så intenst, så oppfinnsomt, så kritisk og så kjærlig at det knapt finnes make i samtidslitteraturen. Denne romanen er på kanten av litteraturen akkurat nå. Og samtidslitteraturen var ganske god allerede før Thure Erik Lund skrev sin siste roman. Hvor skal dette ende?
Tom Egil Hverven
Sendt i Kulturnytt, NRK P2, 22. november.