Ballade nr. 4 i av Chopin har fått en usedvanlig søkende åpning. Stykket åpenbarer seg fra noen små lysglimt til å bli en lysstråle som lyser opp hele ferden når hovedtemaet setter inn. Da er vi med i båten og vugger forsiktig av gårde.
Den polske pianisten Piotr Anderszewski er ofte lavmælt på sin nye Chopin-plate. Men han bygger opp denne Balladen på over 12 minutter på en meget bevisst måte. Slutten blir formidabel når han har så mye å gå på.
Ung og smart
Piotr Anderszewski imponerer med selvfølgelig og uanstrengt spill, mener Ragnhild Veire Berg
Dette er en pianist som ser muligheter til å gjøre ting litt annerledes, og haler derfor det lille ekstra ut av melodier som har vært spilt inn så mange ganger før. Men han gjør det på en selvfølgelig og uanstrengt måte, som vi også hørte ham i Bachs Partitaer før i vår. En ung, men allerede meget god og smart pianist.
Mollstemning
Piotr Anderszewski viser temperament der det trengs. I masurkaen byr han opp med en feiende utholdt danserytme, slik som de gamle mestre som Horowitz også gjorde det.
Anderszewski leter frem slike detaljer i Chopins kunstferdige dansemusikk. Spillet nærmer seg en Mozartsk klarhet. Også lydgjengivelsen legger opp til dette, med en klar og litt spiss klavertone. Men Chopins såre poesi er han ikke redd for. I Mazurka nr. 1 fra op. 59 forfører Anderszewski oss rett inn i denne musikkens eget toneleie - mollstemning.
Kulturnytt, NRK P2, fredag 2. januar 2004.