Fyller ut byens tomrom

Infill spesialiserer seg på å fylle ut uutnyttet plass og tomrom i bybildet. Et godt eksempel er i Parkveien 5 i Oslo, hvor et smalt leilighetsbygg er presset inn på en liten parkeringsplass mellom to gamle bygårder fra 1800-tallet. Og med det er ni nye leiligheter skapt. (Se bildegalleri øverst i saken.)

– Vi ønsker å tilføre noe til bybildet, sier Bjørnar Johnsen, utviklingsleder i Infill til «Nasjonalgalleriet». på NRK2.

Ønsket om å bo i storbyen øker stadig, og det vil bli et stort behov for flere boliger de kommende årene. Johnsen mener Oslo har et enormt potensial som «infill-by», med sine mange tomrom og noe brokete struktur.

– Dette er fremtidens arkitektur, det handler ikke lenger om å tegne noe stort og flott med mye plass rundt. Arkitektur handler nå mer om transformasjon og struktur, sier Johnsen

• Les også: Innrømmer feilslått boligpolitikk

Følger verdensmetropolene

Storbyer som London, New York og Tokyo har lenge brukt infill-arkitektur. Der er tomteutnyttelsen ekstrem, og bykjernearealet blir utnyttet til det maksimale.

– Dette er noe som skjer, og som kommer til å fortsette å skje i de store byene i Norge. Kristiansand, Bergen, Stavanger og Trondheim er også byer som vokser og som må fortettes, sier Johnsen.

Et av Infill-arkitekturens kjennetegn er at den utnytter all plass der den blir bygget, og også taket blir brukt for det der er verdt. Arkitektene har blant annet tegnet ut eksempler på barnehager, hvor barnas leke- og uteareal befinner seg på toppen av bygget. Den moderne tvisten på byggene ser ikke Johnsen på som noe problem.

– Det moderne blir enda mer moderne, og det gamle blir enda eldre. Så kontrastene er noe av det fineste ved dette, sier han.

5000 nye boliger

Ifølge Johnsen er det potensial på hele 4–5000 boliger bare innenfor Ring 2. Det vil ikke direkte løse boligproblemet, men det kan hjelpe kraftig på.

– Det er jo en god idé, og jeg har sett det selv i blant annet Berlin. Hver eneste nye bolig hjelper, sier Eskil Bråten, etatsdirektør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo.

Han forteller at det er fremforhandlet avtaler om salg av tomter til Infill, og at det er en rasjonell og spennende måte og bygge på. Oslo er også kjent for sin store mengde parker og grønne lunger, men det skal ikke være aktuelt å bygge på disse.

– Vi må fortsatt ha grønne lunger rundt om i byen. Men tomter som ligger brakk, og som Plan- og bygningsetaten godkjenner, kan fint egne seg til formålet, sier Bråten.

Om barnehager med lekeplasser på taket og andre nyskapninger er gode ideer, har han ingen formening om.

– Men alt som høres fornuftig og gjennomførbart ut kan fungere, sier han.

Oppgaver for de gode

Erling Dokk Holm, forsker ved Institutt for urbanisme og landskap på Arkitekthøgskolen i Oslo, er svært positiv til infill-ideen. Så lenge det blir gjort på en estetisk god måte.

– Dette er en oppgave for virkelig gode arkitekter. Noen gjør slike oppdrag dårlig, mens andre gjør de meget bra. Kvalitetssikring er viktig, sier Holm.

Han synes det kan fungere fint med en betydelig økning i antall boliger i bybildet på de tomtene som egner seg.

– Det er veldig avhengig av tomteressursene om det blir en suksess, og arkitekturen er så utrolig viktig, understreker Holm.

For å løse en så krevende oppgave det er å bygge moderne bygg mellom gamle, kreves det en veldig god estetisk forståelse, mener Holm.

Trenger ikke flytte markagrensa

I går uttalte Petter Eiken, direktør i boligbyggeren Skanska, at markagrensa i Oslo må flyttes for «å opprettholde den norske tradisjonen med litt spredt og lav bebyggelse».

Han mener det kommer til å bli mer høybebyggelse i Oslo hvis markagrensa slik den er i dag får stå.

Det er ikke Erling Dokk Holm enig i.

– Det er mye bedre å bygge ut der infrastrukturen allerede finnes. Her finnes alt fra før, vann, strøm og kollektivtilbud. Det bør utnyttes, og kostnader holdes under kontroll, sier Holm.