– Ingen krise om de fysiske bokhandlene forsvinner

Norge har flere bokhandlere per innbyggere enn noe annet land i Europa. Nå frykter bokbransjen for bokhandlernes fremtid. Men er det en krise om noen av dem forsvinner?

mammut-salget på norli

Bokhandlerne som vi kjenner dem i dag kommer til å forsvinne, konstaterer Torgeir Waterhouse, direktør i IKT Norge. Men det gjør ikke noe, mener han.

Foto: Morten Holm/Scanpix

Oslo har 81 bokhandler, mens Stockholm har 26. De ti siste årene har antall bokhandelutsalg i Norge økt fra 571 til 618.

Men i en tid hvor stadig flere bøker blir kjøpt over nett og lesebrett, kan det se dårligere ut for de fysiske bokhandlene:

I dagens Aftenposten blir det spådd bokhandlenes død, kanskje allerede til neste år.

Dette til tross for at både Norli Libris, Gyldendal-eide Ark, Aschehoug og Juritzen melder om gode resultater.

– Alle vi snakker med, merker at det har vært en tøff høst. At det blir forandringer neste år, er det ikke tvil om. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få bøker ut til leserne, sier forlegger Arve Juritzen til avisen.

Juritzen forlag hadde et driftsresultat på nesten ti millioner kroner i fjor, og virksomheten har en omsetning på 41 millioner kroner.

Ingen katastrofe

Torgeir Waterhouse

Digi-utvalget er nedsatt av Regjeringen og ledet av IKT-Norges direktør Torgeir Waterhouse. Utvalget skal se på bokbransjens hindringer for digital vekst.

Foto: Knut Falch

Torgeir Waterhouse er leder av Digi-utvalget, som har fått i oppgave å identifisere bokbransjens hindringer for digital vekst og verdiskapning.

For Waterhouse er det hevet over tvil at bokbutikker kommer til å forsvinne. Men det trenger ikke være noen katastrofe.

– Det er langt fra noen krise om mange av bokhandlene forsvinner. Det er selvfølgelig trist og synd for de som blir rammet direkte. Men om vi har 300 eller 600 fysiske bokhandler i Norge, har ingenting å si. Det viktigste er at innholdet er tilgjengelig. Det spiller ingen rolle hvordan det er tilgjengelig, sier han til NRK.no.

Hvor flinke er bokbransjen til å gjøre innholdet digitalt tilgjengelig i dag?

– Noen eksperimenterer og ser etter nye modeller. Men overordnet vil jeg si at det går for sakte. Det er sammensatt, men totalt sett blir det ikke gjort nok fra forlagenes side. De er litt vel defensive, men det kan henge sammen med tanken om at de ønsker at bokbutikkene og forlagene skal bestå i sin nåværende form, sier Waterhouse.

– Skader bransjen

Den norske digitalsatsingen Bokskya lyktes ikke i å skape like stor interesse rundt norske e-bøker som forlagene hadde håpet. Enkelte valgte å forlate e-bokportalen, blant annet Ark, som heller laget sin egen e-bok-app.

Waterhouse tror en svak satsning kan få negative konsekvenser for bokbransjen.

– I verste fall skader man næringen og innholdsproduksjonen så mye at man svekker sin egen evne til å konkurrere. Jo lengre tid det tar før leserne oppdager norsk litteratur på digitale plattformer, jo flere vil henvende seg til Amazon og Apple for å få innholdet.

I slutten av november i år hadde norske forlag har solgt e-bøker for 19,4 millioner kroner, mot 4,6 millioner kroner i samme periode fjor – mer enn en firedobling.


Endret rolle

Torgeir Waterhouse peker på at mange av landets bokutsalg har fått andre oppgaver enn å bare selge bøker.

I dag selger mange spill, skoleransler og hobbyutstyr. Dette og andre roller kan sikre bokhandlenes fremtid – hvis det de leverer er viktig nok for kunden.

– Hvis rollen til slike utslag er viktig, så vil de bestå.

– Viktige formidlere

Trine Stensen

Trine Stensen, direktør i Bokhandlerforeningen, tror det vil være behov for fysiske bokhandler. Også i den digitale fremtiden.

Foto: Bokhandlerforeningen

Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, tror ikke vi vil se en bokhandeldød ramme landet i 2013.

– Det er stor forskjell på det som skjer i resten av Europa, og situasjonen her i Norge. Vi har et godt nett av bokhandler over hele landet, og det er viktig for å få bøkene ut til folket.

Selv om markedet for landets bokhandler vil forandre seg over tid, tror Stensen at de fysiske butikkene vil fortsette å være viktige for leserne.

– Med e-bøker og flere nettbokhandler er det sannsynlig at bokhandlene vil endre seg noe over tid. Men den fysiske bokhandelen er viktig for å få litteraturen ut og synliggjøre den.

Stensen mener at det fysiske innholdet kan leve side om side med det digitale.

– Det vi har sett fra mange andre land, er at synliggjøringen og formidlingen av litteraturen blir svakere når bokhandleren forsvinner. Derfor er det viktig å opprettholde fagbokhandlene.

Det er ikke enten eller, det er både og, mener Stensen.

– Ebøker er ikke en trussel for utviklingsorienterte bokhandlere. De aller fleste kjøper fremdeles bøker på papir, og det skal vi tilby – like mye som vi tilpasser oss etterspørselen etter e-bøker.

Mål eller virkemiddel?

Våren 2013 skal kulturminister Hadia Tajik fremme forslag om boklov for Stortinget. Hva den skal inneholde, er ennå ikke klart.

I januar vil Rigmor Aasrud offentliggjøre rapporten som Digi-utvalget og Torgeir Waterhouse har jobbet med det siste året.

Waterhouse mener det er viktig å stille spørsmålet om hvilken rolle forlagene skal ha, og hvorfor bokbransjen så gjerne vil beholde de fysiske utsalgstedene.

– Er det et mål i seg selv å opprettholde dagens struktur hos forlagene og bokhandlere? Eller er forlagene og bokhandlere et virkemiddel? I debatten om bokloven har det til tider virket som at bokbransjen er målet med kulturpolitikken, men etter mitt syn er de et virkemiddel, sier Waterhouse.

Kulturstrøm

  • Mannen som anga Anne Frank truleg avslørt etter 77 år

    Ei ny etterforsking har identifisert ein person, mistenkt for å ha avslørt Anne Frank og hennar familie til nazistane.

    Anne Franks dagbok er den mest kjente førstehandskjelda om jødisk liv under krigen. Ho døydde i ein konsentrasjonsleir i 1945, 15 år gamal, etter to år i skjul.

    Eit team, inkludert ein eks-FBI-agent, sa at ein jødisk mann i Amsterdam truleg tysta på Frank-familien for å redde sin eigen familie, skriv BBC.

    Teamet, beståande av historikarar og andre ekspertar, brukte seks år med moderne etterforskingsteknikkar for å kome til bunns i saka.

    Anne Frank
  • Earl Sweatshirt tilbake med nytt album

    Den amerikanske rapartisten Earl Sweatshirt (27) er ute med sitt nye album «Sick!». Musikkanmelder Faduma Mohamud i P3 liker at Sweatshirt «er blitt enda skarpere og enda tydeligere». Terningkast 5.

    Earl Sweatshirt
    Foto: Ryosuke Ryosuke Tanzawa / Warner Music
  • Vil fjerne BBC-lisensen

    Neste nyhet om lisensen blir den siste, sier britenes kulturminister Nadine Dorries. Opposisjonen anklager Boris Johnson for å angripe BBC for å redde skinnet.

    Kulturministerens utspill tolkes i britiske medier som et tegn på at den konservative regjeringen ønsker å avskaffe TV-lisensen i 2027, når dagens avtale går ut. Fram til 2024 skal lisensavgiften fryses, og ikke lenger stige sammen med prisene for øvrig.

    Fryses lisensen de kommende årene, vil BBC miste inntekter på rundt 24 milliarder kroner.