Freakshow på Norwegian Hood 2001. Foto: Citycon.no
Freakshow - hva er det?
Leeroy: Vi er vel ikke helt som de andre gruppene, noe som spesielt kommer frem på liveshowsene våre. Folk sier vi er monkeys, gorillas og slikt. Men et liveshow skal være et LIVE show liksom.
Stiquo: Det kan godt være mange "eldre" synes vi er altfor breiale drittunger, at vi snakker alt for mye i forhold til hvor gammel vi er. Vi tuller kanskje litt mer enn folk er vant til. Det får være deres greie, vi bare har det gøy og lager det vi føler. Men det skal være sagt at av de artistene i Norge som vi liker og ser opp til, gammel og ung, har vi bare fått positiv respons.
Det er morsomt å få skryt av for eksempel N-light-N (big up!!) som gjorde jævlig inntrykk på meg i 97 da jeg begynte å høre norsk hip-hop.
Manu: Men vi har litt av alt, straight up n down rap songs we got that, everyday life ting som folk kan relatere til, ladies, det handler mye om å ha det gøy. Maybe Freakshow er litt mer fargerik enn den gjennomsnittlige norske rapperen. Ihvertfall mer energisk.
Mowgli: Humor er sentralt i musikken, ellers er det mye intern humor og slang. Vi er alle madafakking forskjellige i gruppen, så det blir mye på en gang. når albumet kommer blir det en verden å få innblikk i.
- The world is a Freakshow so we making that world music.
Om fremtiden:
Ali: Vi skal på by:larm i februar så jeg håper vi kan fuck somebody up der...
Manu: On dat straight up gorilla tip, nahmeanyouheard.
Ali: Ellers så har vi en tolv tommer som kommer denne våren, så den burde vekke litt oppmerksomhet. Jeg tror vi kan bli et feelgood band for det nye årtusenet. Litt sånn som Guns n Roses på nittitallet.
By:larm - hva skjer der?
Stiquo: - By:larm er bransjens sjanse til å få med seg et Freakshow, noe som appellerer til de fleste, noen som lager musikk for verden, musikk for folket.
Stiquo: Vi kommer for å lage kaos, ha det kult, og håper publikum får det like gøy som oss. Det er nok av alvor i verden, så vi prøver å muntre opp.
Hva skjer i norsk hip hop nå når talenter dukker opp over hele landet?
Stiquo: Naturlig utvikling ettersom hip hop sprer seg, så vil en se nytt talent komme både fra hovedstaden og de andre byene. I tillegg har internett gjort det mye enklere å få navnet sitt ut, og det er nok mange som ikke ville hatt muligheten de har fått uten internett. Men, så lenge du er dope har det jo ingenting å si hvor du er fra.
Engelske vs norske tekster?
Stiquo: Vi gjør norske tekster, men det er mest Manu og Stiquo som holder på med det.
- På norsk blir det mye mer personlig, ærlig, du greier ikke lure deg unna. Det verste er å høre folk som rapper på norsk som bruker jævla mange store ord, men sier ikke en dritt.
- Ærligheten en kan ta seg i bruk av i norskspråklig rap appellerer til meg, og jeg synes ennå at folk burde utnytte dette bedre. Cast er jævlig flink til dette, du får lyst til å høre på han for han snakker om seg selv, om livet sitt.
Manu: Ellers hadde det vært dope å bli signet av Startrak.
Stiquo: Mye av musikken vi lager er "in the moment" musikk. Altså det er noe vi føler akkurat da, og det markerer et punkt i livet vårt.
- Lurer på hva slags musikk vi holder på med om fem eller ti år. Vi bare lager filmmusikken til vår egen film. Uansett om noen får se filmen eller ikke.
Mowgli: Det eneste jeg gjør er å lage musikk, dag og natt. Vil ikke tenke på hva jeg hadde gjort hvis ikke. Så jeg håper folk kan verdsette musikken like mye som vi gjør.
Leeroy: Drivkraften og grunnen til at vi gjør dette dreier seg mye om å gi av seg selv. Ønsket om å gi folk den samme gleden som vi har og får av musikken.
Bergen-miljøet?
Stiquo: I Bergen gjør Teddy Touch mye bra, bringer god hip hop til nattklubbene, og lager mixtapes sammen med Scientific. De to har også sammen med vår gode venn C-Slick et ukentlig hip hop-program på Studentradioen som heter The Realness. Essence og Twice er en fin duo som gjør sin greie bra. Det er en gjeng ved navn KnockOutMusic som fortjener props. Miljøet vokser sakte men sikkert, og det er noen kids som kommer opp (som er enda yngre enn oss!!), Vågard Verbal for eksempel. Spetakkel er en gruppe som har droppet en Ep. I tillegg holder "gamle" travere som Mad Stress og den gjengen der ennå på. Crewet vårt, Bloodfire, er i gang med å sette spor, Freakshow tar første steget.
BLOODFIRE
Ali: Bloodfire er crewet vårt, og foruten oss består det av Leo-Leo, Joe-Motion, Jake Stylez, Zlaven, Girson aka Gis aka Dat Nigga Neck. Det er possen vår, og vi var venner før this music shit. B-F vil vise seg i fremtiden, og vi prøver å få folka med når vi har spillejobber utenbys.
Profil
Navn: Manu, Stiquo, Ali IG, Mowgli og Leeroy.
Fra: Alle er bosatt i Bergen, og har forsjellig grunner til hvorfor de endte opp her. Freakshow har røtter i Argentina, Spania, Balkan, Norge, Gambia, Sør Afrika, USA og India.
Alder: Ali er eldst på 20 år, resten er 19, foruten yngstemann Stiquo på 18.
Aktuell med: by:Larm og debut tolvtommer.
Eksistert lenge: Gruppen ble startet for to år siden, men den lineupen som er nå ble til for et halvt år siden.
Opptrådt live i: Overalt i Bergen, Stavanger, Kristiansand, flere ganger på Rockefeller i Oslo, og på Blæst i Trondheim. Også spilte vi på World Cup i skihopp på Granåsen.
Bidratt på cd, tapes: Project EP (Ep), Teddy Touch - Off the heazy, Game Time vol.2, Blow up mixtape, mixtapes.
Favoritt artister: Outkast, Common, Nirvana, Neptunes, Mos Def, D’angelo, The Roots, Prince, Jay-Z, Isley Brothers, Slum Village, Michael Jackson, Rick James, Twista, Noreaga , Saian Supa Crew, Nas, Pharcyde, Curtis Mayfield, Meth og Redman (Def Squad), Bilal, NERD, Talib Kweli.
Sitat fra tekstene: "We put it together like chinese kids do sweaters" - Leeroy
"When it pours it rains thats the Bergen Dayweather, Norwegian people look gay together" - Manu
"Real motherfucker, like your stepdad" - Stiquo
Favoritt rapper: Skifter annen hver dag, i dag er det Kardinal Offishal.
Ønske samarbeidspartner: Prince (på vokal og gitar), D'Angelo (på piano og vokal), Questlove på trommer, Leonard Hub på bass, Stellan fra Damn på percussion, Noreaga på backing vokal.
Tidsmaskinen tar deg til: Manu ville dratt tilbake for å se Argentina vinne VM.
Den historien glemmer jeg aldri: Da Stiquo nesten måtte amputere tre fingre etter å gjort et show uten votter i -15 grader celcius på World Cup i hopp i Granåsen.