I middelalderen var det vanlig å ta griseblærer fra slaktede griser og blåse dem opp. Visstnok ble både armer og hender brukt for å holde ”ballen” i lufta. Senere ble dyreblærene trekt med lær for at de skulle holde formen bedre.
Den første fotballen fra 1855. Foto: Rig-tech Inc.
I 1836 tok Charles Goodyear patent på vulkanisert lær. Det er lær som er behandlet med varme og svovel så den beholder sin bløthet og elastisitet. Før dette var ballene avhengig av størrelsen og formen på griseblæra. Jo mer ujevn blæra var, jo mer uforutsigbar ble ballens ”oppførsel” i lufta når den ble sparket. Allikevel, det var ikke før på 1900-tallet at de fleste ballene ble laget med gummiblærer. I 1855 designet og laget Charles Goodyear den første vulkaniserte gummifotball.
I 1862 utviklet H.J. Lindon en av de første oppblåsbare gummiblærer for fotballen. Tragisk nok døde hans kone av en lungesykdom. Det fortelles at årsaken skyltes de mange hundre griseblærene hun hadde blåst opp for mannen sin. Lindon ble dermed inspirert til å lage en oppblåsbar gummiblære som ikke var så skadelig å blåse opp som griseblæren. Gummiblæra sørget for å holde formen på ballen fast, hard og rund.
Lover og regler
Matchball brukt i finalen i FA-cupen i 1893 (Wolves 1 Everton 0). Foto: Rig-tech Inc.
I 1863 satte den nyopprettede English Football Association ned faste regler for spillet. I første omgang laget de ingen beskrivelse av ballen, slik den burde være. Når reglene ble gjennomgått på nytt i 1872 var det enighet om at ballen måtte være sfærisk (kuleformet) med en omkrets på mellom 68,6 og 71,1 cm. Vekten kan ikke være mer enn 453,6 gram og ikke mindre enn 396,9 gram. Disse reglene står fortsatt i dag i FIFAs lover (Det internasjonale fotballforbundet), og ballen har forandret seg lite i form og størrelse siden.
Det som har forandret seg drastisk de siste 30 årene er materialet som ballen er laget av og formen på lappene som utgjør den runde formen.
Masseproduksjon
Eldre "basketball"-lignende fotball fra 1910. Foto: Rig-tech Inc.
Ny "lappeteknikk". Foto: Rig-tech Inc.
Da den engelske fotballigaen ble grunn-lagt i 1888, satte masseproduksjonen av fotballer i gang. Mitre og Thomlinson’s i Glasgow var to av de første firmaene som laget baller. De var opptatt av at ballen skulle holde på formen. For å klare det måtte man ha sterkt lær, men flinke skjærere, og syere var også viktig. De beste ballene ble laget med lær fra en kurompe, mens baller av lavere kvalitet ble laget av lær fra skulderen. En nyvinning var baller som hadde innbyrdes låsende lapper (se bildet) i stedet for lapper som møttes ved ”polene” (som basketballen).
Dårlig kvalitet
Volleyball-lignende ball med 18 lapper. Foto: Rig-tech Inc.
VM-ballen fra 1930. Foto: Rig-tech Inc.
Ved 1900-tallet hadde de fleste fotballene gummi-blære med tykt, brunt lær rundt. Det var mest vanlig med atten lapper sydd sammen til seks deler, som bestod av tre striper hver. Hver del ble sydd for hånd, med ballen på vranga. Når det var gjort, ble læret vrengt og stingene havnet på innsiden. En lufttom blære ble puttet inn i det lille hullet som var igjen og en liten slange ble brukt til å blåse opp ballen. Slangen satt fast i blæra, så når den var blåst opp, ble slangen puttet inn i ballen som ble strammet hardt igjen. Det var altså ikke en helt lett jobb å fylle ballen med mer luft!
Disse fotballene var gode å sparke, men veldig vonde å ta på hodet på grunn av de tjukke stingene. Ballen trakk også inn vann og ble ofte veldig tung. I de hele tatt var ikke kulær en særlig god løsning i lengden. Ballene varierte i tykkelse og kvalitet, og ble ofte dårligere i løpet av en kamp.
Det var ikke før 1960-tallet at de første helt syntetiske ballene ble laget. Men ikke før 1980 ble naturlig lær fullstendig erstattet med syntetisk lær. Frem til da var det en vanlig oppfatning at ekte lærballer gav en jevn sprett og flukt i lufta.
Buckminster-ballen
Buckminster-fotballen. Foto: Rig-tech Inc.
De aller fleste fotballer er i dag satt sammen etter et design basert på ”Buckminster-ballen” (eller ”Buckyball” på engelsk) - fra den amerikanske arkitekten Richard Buckminster Fuller som forsøkte å finne en måte å konstruere bygninger ved å bruke så lite materiale som mulig.
Den moderne Buckminster-ballen består av 20 sekskanter og 12 femkantede lapper. Når de sys sammen, utgjør de en nesten perfekt kuleform. De svarte lappene ble sydd inn for at man skulle kunne se når ballen roterte i luften.
Høyteknologisk fotball
Adidas’ Roteiro ball ble brukt under EM i 2004. Foto: Adidas
Utvikling av fotballen pågår fortsatt. Flere produsenter har nylig kommet ut med nye høyteknologiske materialer og design. Adidas Roteiro ball ble ikke sydd sammen på utsiden. De brukte en termodynamisk metode, hvor et slags lim ble lagt mellom blæra og læret og mellom lappene, for så å varme opp hele ballen slik at ”limet” smeltet sammen. Under nedkjølingen etterpå fester blæra seg til læret og de 32 lappene fester seg godt til hverandre.
Målet nå er å lage den optimale fotballen som er helt nøyaktig i flukt, er vanntett, har en mykere følelse og er trygg å ”heade”. Men viktigst av alt, særlig for deg som vil skyte harde frispark: De nye ballene overfører all kraften fra sparket ditt til ballen (ved at den ikke absorberer noe av energien).
Kilder: Soccerballworld (på engelsk) og Det internasjonale fotballforbundet (FIFA).