Hopp til innhold

Fortsatt uskrevne historier fra andre verdenskrig

Selv om det snart er 70 år siden andre verdenskrig tok slutt, er ikke nordmenn mettet på fortellinger om den. Og det er fortsatt mange uskrevne historier igjen.

Bøker om krig

Det gis ut mange bøker om andre verdenskrig hvert år. Disse tre er bare noen av flere hundre de siste årene.

Foto: NRK / Forlagene

Bøker som skildrer både sanne og oppdiktede historier fra andre verdenskrig har jevnt over vært veldig populært i flere tiår. Tøffe motstandshelter, grusomme holocaust-skildringer og fortellinger om familieforhold og kjærlighet er ofte tema i bøkene.

Rundt 100 bøker om andre verdenskrig gis ut hvert år i Norge, og det er ikke sjeldent at flere av de blir bestselgere.

– Krigen var ikke svart-hvit

Synne Corell

Synne Corell ønsker andre historier i den norske krigslitteraturen.

Foto: NRK

Historiker Synne Corell har forsket på norsk krigslitteratur, og sier hun ønsker seg enda mer varierte historier fra andre verdenskrig. Hun tror fortsatt det finnes historier der ute som ennå ikke er fortalt.

– Det er mye av krigshistoriene som er rene militærhistorier, og som handler om menn som står opp mot menn, motstandskampen og litt det gode mot det onde, sier hun til NRK.no.

For mange er historien rundt andre verdenskrig ganske svart-hvit, der de gode til slutt vant over de onde, og alle var enige om hva som var rett og galt når det var over.

– Det har aldri vært sånn at alle alltid er enige om noe, og det finnes nok mange historier der ute om hva som skjedde etterpå, og hvordan blant annet rettsoppgjøret var, sier hun.

Selv kunne Corell ønsket å lese mer om de nyansene, og historiene om hva som skjedde etterpå.

– Det sies også at det var kvinner som kjempet i krigen på lik linje som menn, og jeg kunne tenke meg å lese en biografi om disse kvinnene. Også finnes det nok historier der ute som vi ikke en gang har fantasi til å forestille oss, sier hun.

– Det finnes en skjult historie

Corell har studert tre forskjellige norske verk som omhandler andre verdenskrig, skrevet på henholdsvis 1940-, 1980, og 1990-tallet. Hun forteller at det er lite som har endret seg på de tiårene når det gjelder forståelsen av motstandskampen.

– Definisjonen og forståelesen av motstand har endret seg lite. Den militære motstanden kollapset veldig fort, og det var en motvilje for sabotasjer fram til slutten. Men en solid kjerne er holdningskampen, og at nordmenn flest hadde de riktige verdiene sier hun.

Derimot er det hele tiden en endring i definisjonen på hvem som er de virkelige heltene.

– Det er fortsatt bred enighet om at det er helter, men det er en kamp om pallplassene og hvem heltene er, sier Corell.

Hun har også inntrykk av at mange sitter med en følelse av at det finnes en skjult historie.

– Det kan også være grunnen til at interessen opprettholdes. Mange sitter med følelsen av den offisielle historien er dekket til og skjult, og det er en sterk trang og håp om at det er noe annet, sier hun.

En del av vår historie

Anne Fløtaker, forlagssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm

Forlagssjef Anne Fløtaker i Cappelen Damm.

Foto: Eirin Venås Sivertsen / NRK

Også forlagene merker at materiale om andre verdenskrig er populært. Forlagssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, Anne Fløtaker, sier det har vært en jevn strøm av litteratur med temaet de siste årene.

– Det kommer like mye hele tiden, og har overhodet ikke avtatt noe de 20 årene jeg har vært i forlagsbransjen, sier hun til NRK.no.

De historiene som går igjen er helte- og overlevelseshistoriene, som kan fortelles forskjellig hver gang, og Fløtaker mener det er det som er kjernen.

– Det er ikke nødvendigvis andre verdenskrig vi vil lese om, men vi vil lese de spennende historiene. Med andre verdenskrig som bakgrunn gir det mange muligheter for å skrive de tragiske kjærlighetshistoriene, om tap, forhold mellom barn og foreldre og mye annet. Det er noe av det mest dramatiske som har skjedd oss, sier hun.

At det er en god stund siden det hendte gir også rom for å romantisere fortellingene mer enn i bøker om kriger som er mer nærliggende, som på Balkan og i Afghanistan.

– Det blir ikke like farlig siden vi ikke har opplevd det selv. Men likevel er det en del av vår felles historie, og den kommer alltid til å være der, sier Fløtaker.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.