Les også:
Nytt liv i gamle slåtter
Susanne Lundeng har forsket på nordnorske folkemusikktradisjoner, og har fått mye av æren for revitaliseringen av nordnorsk folkemusikk. Men når hun selv gir ut plater, er det helst med eget og nytt materiale.
- Jeg gidder ikke å arrangere de gamle slåttene i hjel. Å lage noe helt nytt gir større frihet og dermed også større personlig tilfredstillelse, forklarer felespilleren fra Fleinvær, i havgapet utenfor Bodø.
Lundeng og Gåte i Megafon
Tidligere i vinter ga hun ut sitt nye kritikerroste album ”Forunderlig ferd”, og tirsdag kveld dukker Susanne opp i Megafon-serien på NRK1. Der får hun blant annet følge av Gåte, som i tillegg dukker opp i en Megafon-spesial på onsdag.
Begge artistene har de siste årene stått fram som fornyere av den norske folkemusikken, selv om deres uttrykk og virkemidler skiller seg kraftig fra hverandre.
-Jeg gir faen i om noen mener det vi gjør er helt feil. Vårt ansvar er ikke å forvalte en museal tradisjon, men å utvikle et uttrykk som er vårt eget, kommenterer Sveinung Sundli i Gåte til Megafon.
Gamlingene mest åpne
Selv om det innimellom kan høres noen kritiske røster mot musikere som tøyer folkemusikkrammene, har Susanne Lundeng aldri følt det som noe problem.
-Tvert imot har jeg ofte opplevd eldre spellemenn som veldig åpne. ”Du må ikke spell som en 80-åring” var det klare rådet jeg fikk fra mange eldre da jeg startet som ung, forteller Susanne og fortsetter:
-I den grad noen kritiserer brudd med tradisjonen, er det faktisk helst litt yngre musikere. Men det er kanskje ikke så rart, for unge mennesker ser gjerne ting mer svarthvitt enn eldre gjør.
Hva er tradisjon?
Hun stiller også spørsmål ved hva begrepet ”tradisjon” egentlig betyr.
-Er det utvikling som gir gamle tradisjoner ny relevanse i sin samtid, eller er det rendyrking av gamle tradisjoner uten å gi noe av seg selv?
Susanne forholder seg mest naturlig til den forste tradisjon-definisjonen, og har på sine fem plater skapt en egen stemme for sin feledominerte musikk.
Rolig tempo
På platemarkedet er hun likevel ikke blant de som melder sin ankomst altfor ofte.
Før vinterens ”Forunderlig ferd” måtte vi neste fire år tilbake til forgjengeren, ”Vals til den røde fela”. Og ytterligere tre år til den før der igjen, ”Ættesyn”.
-For hver plate jeg gjør liker jeg å komme et hakk videre. Derfor tar det også litt tid mellom hver utgivelse, forteller Susanne som derimot er mye ute på landeveien med sin musikk.
Med kongen til Hellas
Til sommeren venter både Tyskland og Hellas (sammen med kongeparet), foruten noen norske festivaljobber.
Ikke minst i Bodø, hvor hun skal holde flere konserter under Nordland Musikkfestuke i månedsskiftet juli/august.