Her er han, Hannibal Lecter - Hannibal the Cannibal. Sir Anthony Hopkins er en av bransjens største skuespillere, også etter denne rollen. Vi trodde det verste, eller det nest verste, for det var ventet at oppfølgeren til "Nattsvermeren", eller "Silence of the Lambs" skulle bli så mye mer voldelig. Det var grunnen til at både regissør, forfatter og Hopkins motspiller i den første filmen, Jodie Foster, trakk seg fra oppfølgeren.
Fascinerende og grusom
"Hannibal" er mer voldelig, men den er fascinerende grusom. Det innestengte, intime grøsset i "Silence of the Lambs" er borte.
Det psykologiske studiet er tonet ned. I Ridley Scotts regi er dette erstattet med store fakter i lyd og landskap, og med sterke visuelle stemninger.
Historien er mer eventyr, med Hannibal blant oss, i frihet altså, og med den samme appetitt på mennesker som han hadde før han ble isolert i "Silence of the Lambs". Han lever ytterst kultivert mellom anslagene.
Det gjør filmen også, med litterære referanser og oppegående kulturhistoriske forelesninger. Her er både Bach, Strauss og store korverk og messer.
Kontrastfylt
Det er kontrasten mellom det vakreste og det verste som fascinerer, både oss og Hannibal. Også når alle smaker flyter sammen som her.
Vi holder øyne og øre åpne helt til siste måltid. Da må vi fortrenge menyens innhold for å kunne se. Og så kan vi avsløre at Hannbial Lecter er på frifot i sluttbildet også.
En gang til
Anthony Hopkins har fortalt oss her i Berlin at han gjerne spiller rollen en gang til. Forhåpentligvis allerede neste år.
Og han sa også at i livet utenfor lerretet, spiser han nesten ikke kjøtt, han elsker derimot fisk.
Av Einar Guldvog Staalesen
Kulturnytt, NRK P2, 12. februar 2001
Bearbeidet for nett av Kristin Vold